Industriell bioteknologiVed Uni Miljø satses det nå stort på å gjøre bioteknologi tilgjengelig for marine industripartnere. |
|
 Forskningsleder Hans Kleivdal, PÅ HAVBUNNENnord for Island, langs den arktiske midthavsryggen, har forskere fra Bergen de siste årene oppdaget store felt med varme kilder. Vann og gass med temperatur langt over 300 grader strømmer ut av havbunnen, og gir grobunn for yrende samfunn av mikroorganismer på flere tusen meters dyp. I dette ekstreme miljøet har organismene utviklet egenskaper som gjør at de vokser og trives, og det er egenskaper som også kan være nyttige i industrielle prosesser.— Industriell produksjon krever ofte høy varme, lav eller høy pH eller andre ekstreme betingelser, og derfor ønsker vi å se nærmere på disse organismene, sier forskningsleder Hans Kleivdal ved Uni Miljø. BIDRAR TIL BIOØKONOMIEN. Han arbeider med å bringe forskere fra Uni Miljø, Uni CIPR og Uni Computing sammen i Senter for anvendt bioteknologi, Uni Biotek. Ved å koble industriens behov sammen med forskning, skal senteret bidra til miljøvennlig næringsvirksomhet. Det er en relativt ny satsing i Bergen hvor fokuset så langt har vært på molekylærbiologisk forskning, og mindre på anvendelse. Både EU og OECD innstiller seg nå på at verdens store utfordringer må løses ved å utvikle en ny bioøkonomi – ikke ved å gå tilbake til et førindustrielt jordbrukssamfunn, men ved å ta i bruk bioteknologi på smartere måter og på flere felt enn før. Medisin og legemiddelindustri er allerede storforbrukere av bioteknologi, men Kleivdal mener bioteknologien har større potensial enn som så. — I dag blir varer stort sett produsert gjennom petrokjemisk industri, basert på oljeprodukter. Den gir oss energi, varer og tjenester, og har vært enormt viktig for velstandsutviklingen siden mellomkrigstiden, men nå ser vi at dette systemet ikke er bærekraftig. Det kan industriell bioteknologi gjøre noe med. En kan bruke biologisk råstoff, bryte det ned til de samme bestanddelene som oljeprodukter brytes ned til, og deretter bygge opp produkter fra dette utgangspunktet. Eksempelvis har Toyota et mål om at 25 prosent av alt interiør i deres biler skal være laget av biokomposittmaterialer om mindre enn fem år, sier han. MARIN INDUSTRI FØRST. Bioteknologi er en generisk teknologi som kan brukes innen nesten alle næringsområder. Ved Uni Miljø har en i første omgang valgt å konsentrere seg om den marine industrien. Ett prosjekt går ut på å utforske de før omtalte ekstremt hardføre mikroorganismene fra Norskehavet for å lage proteiner som industrien har behov for. Senter for geobiologi i Bergen har utforsket feltene med de varme kildene med en ubemannet miniubåt og hentet prøver av bakteriene opp til overflaten. Fra disse prøvene kan man isolere DNA og hente ut sekvenser som for eksempel kan erstatte enzymer som brukes i industrien. — Man kan lete i det sekvenserte DNAmaterialet til man finner noe som ligner det enzymet som brukes i dag, men fra en organisme som utfører den samme prosessen på 2500 meters dyp under langt mer ekstreme forhold. Hvis vi ikke er fornøyd med hvordan det fungerer, kan vi forandre på det, for eksempel ved å erstatte en aminosyre med en annen. Resultatet kan bli en grønn produksjonslinje med helt nye produkter som har høyere verdi, og som åpner for nye markeder, hevder Kleivdal. LAGER OMEGA-3 AV KLIMAGASS. I tillegg er senteret involvert i et pilotprosjekt for produksjon av omega-3, som nå er blitt mangelvare globalt. Omega-3 er en nøkkelsubstans i fôret som brukes i den raskt voksende oppdrettsindustrien. Men produksjon av omega-3 basert på fangst av villfisk er ikke bærekraftig på sikt – spesielt nå som fôrprodusentene må konkurrere med helsekostprodusenter om fiskeoljen. — Det er alger som er primærprodusenten av all omega-3 i havet. På Mongstad deltar vi i et prosjekt hvor CO2 som fanges inn, skal brukes til å dyrke alger i industriell skala. Fotosyntese er på en måte naturens eget karbonfangstsystem. I neste omgang brukes algene til å lage fiskefôr rikt på omega-3, og dermed bidra til økt norsk matprodusjon. VIL SAMORDNE KOMPETANSEN. For at bioteknologisatsingen skal bære frukter, kreves det tverrfaglig kompetanse. Hensikten med Senter for anvendt bioteknologi er å utnytte bredden i forskningsmiljøene i Bergen til å møte industriens og samfunnets behov. — Utfordringen når grunnforskning skal tas med ut i industrien, er å forstå hva industrien har behov for, og det satser vi mye på her, forteller Kleivdal. Senteret vil dra nytte av kompetansen fra flere forskningsmiljø ved Uni Research og UiB. I tillegg arbeider Uni Research sammen med UiB om å etablere en formell marin biobank i Bergen. Biobanken skal bygges rundt samlingene av marine mikroorganismer som allerede finnes hos Senter for geobiologi, Uni CIPR og Institutt for biologi. — Det er i skjæringsflatene mellom fagfelt at den mest spennende forskningen skjer. Dette er en langsiktig satsing, og målet nå er å skape et levende bioteknologimiljø i Bergen – samtidig som vi bygger opp en prosjektportefølje som er stor nok til at senteret kan drive seg selv, sier Kleivdal. |
|
Følg oss på
