Slimete sekkedyr kan bli milliardindustri

Høstingen av tunikater som ble satt ut i havet for et halvt år siden er i full gang. Havets ugress kan bli et nytt oppdrettseventyr.

 

 


Av Camilla Aadland

– Produksjonen så langt er over all forventning, sier forsker Christofer Troedsson i Uni Research.

Med utsikt til fjord og fjell jobber åtte personer intensivt i to uker med å hente opp 30 tonn sekkedyr som vaskes, presses, tørkes og males om til dyre- og fiskefôr.

- Dette er veldig spennende. Vi har gått fra småskala forsøk til en storskala pilot, forteller Troedsson.

En plage for båteiere
Han er en av dem som for noen år siden så potensialet i de slimete sekkedyrene som i alle år har vært en plage for blant annet skjelldyrkere.

Sekkedyrene, eller tunikatene, finnes i alle havområder over hele verden. Når vannet er fjernet, består de av 55 prosent protein, i tillegg til at de er det eneste dyret som produserer cellulose. Dermed kan de på sikt brukes til både fôr og biobrensel.

Thorolf Magnesen, professor i havbruk ved Universitetet i Bergen (UiB), synes det er svært spennende å jobbe med tunikatene. Foto: Camilla Aadland


- Dette handler om å produsere marint protein lavt nede i havets næringskjede. I dag brukes gjerne annen type fisk, som ligger høyt i næringskjeden. Sekkedyrene spiser alger og mikroorganismer som flyter forbi.
Vi har med andre ord tatt en organisme som vanligvis representerer et problem, og snudd det til noe positivt, sier Thorolf Magnesen, professor i havbruk ved Universitetet i Bergen (UiB).

 

Prøver seg frem
Håpet er å lage stor industri av dette. Med seg på laget har Uni Research og UiB blant annet Forskningsrådet, som har støttet prosjektet med flere millioner kroner og BTO, som hjelper til med kommersialiseringen.

I Rongsundet i Øygarden har forskerne plassert ulike strukturer, som tau med plater og netting for å finne ut hva som gir flest sekkedyr, og dermed mest biomasse. Formålet er i første omgang å lage fôr til drøvtyggere og laks i samarbeid med blant annet Felleskjøpet og Ewos.

Sekkedyrene blir først hentet med båt, vasket i ferskvann, deretter blir 70 prosent av vannet presset ut. Det som blir igjen blir fraktet til Weyland på Flesland der det blir malt opp og tørket til pulver.

- Dette er en organisme som finnes i sjøvann over hele verden. Sekkedyrene bedrer vannkvaliteten ved å fjerne partikler fra sjøen. Det er et enormt potensiale i å bruke denne ressursen til fôr. Vi er på rett vei, men det gjenstår mye, sier Magnesen.

Han og kollegene prøver seg frem med ulike metoder både for høsting, vasking og pressing.

- Det er første gangen vi bruker dette utstyret. Så langt har det gått bedre enn vi hadde forventet, sier professoren.

Han får støtte av Troedsson.
- Biomasseproduksjonen har gått over all forventning. Det ser veldig bra ut. Nå må vi jobbe med prosessen videre, for å få den effektiv, sier han.

Forsker Jean-Marie Bouquet presser vannet ut av tunikatene. Foto: Camilla Aadland


Håpet er å få til et pilotanlegg der hele prosessen fra høsting til ferdig produkt kan skje.

Forrige uke var flere medier og representanter fra Forskningsrådet på besøk i anlegget på Øygarden. Forskningsrådet har stor tro på investeringen de har gjort.
– Det kan bli muligheter for en ny næring. En kan produsere cellulose her, og en har et marinprotein som det er sterkt underskudd på i fôrbransjen, sier Ulf Visur Syversen, seniorkonsulent i Norsk Forskingsråd til NRK.

Christer Troedsson og Ulf Visur Syversen

Christer Troedsson viser seniorkonsulent Ulf Visur Syversen i Norges Forskningsråd hvordan sekkedyrene ser ut rett etter at de er hentet opp fra havet. Foto: Camilla Aadland

Her kan du se NRKs innslag om det nye oppdrettseventyret.


 


12. november 2013 15:02

Personer involvert