Trenger ulike tilnærminger for å forstå uro hos barn

Diagnosen AD/HD har vært den rådende modellen for å forstå, beskrive og behandle barn med uro, men det finnes flere perspektiver på barns uro.

Av Griegakademiets senter for musikkterapiforsking

 

t-shirt with a print based on the logo of AC/DC, which reads AD/HD

Illustrasjonsbilde: Anna Helle-Valle.

Diagnosen AD/HD har de siste årene vært den rådende modellen for å forstå, beskrive og behandle barn med uro. Denne biopsykososiale modellen plasserer problemet med uro hos barnet. Men det finnes flere perspektiver på barns uro, og det er uheldig dersom bare ett syn får råde.

- Den biopsykososiale modellen skulle representere et brudd med den biomedisinske modellen da den ble introdusert på 70-tallet, sier forsker Anna Helle-Valle.

I en artikkel i Voices: A World Forum for Music Therapy argumenterer hun for at den biopsykososiale modellen like så godt kan sees på som en forlengelse av den biomedisinske modell. Begge modeller ser på uro som noe negativt, plasserer årsaken til barnets problemer inni barnet, og posisjonerer voksne rundt som nøytrale observatører og hjelpere, og gir fagfolk og forskere all definisjonsmakt.
 
Helle-Valle tar utgangspunkt i Foucault sitt begrep om "menneskets historiske ontologi» for å nyansere, utfordre og kritisere det rådende perspektivet på uro. Denne nyanseringen går ut på å stille spørsmålstegn ved AD/HD som nøytralt sykdomsbegrep og voksne som nøytrale observatører og hjelpere.

Ulike tilnærminger gir svar på ulike spørsmål

Helle-Valle håper artikkelen kan hjelpe både fagpersoner og voksne generelt til å stille noen grunnleggende spørsmål ved egen forståelse av barns uro, og i større grad bli klar over at AD/HD er et historisk og kulturelt begrep:

- Musikkterapeuter, psykologer og leger som jobber med barn må også bli flinkere til å romme flere perspektiv i møte med urolige barn, og stille spørsmålstegn ved egen nøytralitet og posisjon. To konkrete spørsmål kan illustrere dette: Er målet å hjelpe barnet nærmere den det selv ønsker å være, hjelpe barnet å komme i posisjon? Er målet å hjelpe eller presse barnet til å passe inn? Realiteten er kanskje et sted i mellom. Derfor er det så viktig å se hva det biopsykososiale perspektivet kan bidra med, men også hvor begrenset og farget dette perspektivet tross alt er. En ensidig kunnskapstradisjon kan få alvorlige konsekvenser for både samfunnet og enkeltbarn, sier Helle-Valle.

Kilde

Helle-Valle, A. How Do We Understand Children’s Restlessness? A Critique of the Biopsychosocial Model and ADHD as the Dominating Perspective in Current Understanding and Treatment. Voices: A World Forum For Music Therapy, 14(1), 2014.


28. april 2014 13:47

Personer involvert