20 år med bivirkninger

Bivirkningsgruppen i Uni Research Helse har satt i gang et prosjekt rettet mot pasienter med helseplager som de kobler til amalgamfyllinger.

Det nye prosjektet innebærer utprøvende behandling, der pasienter etter søknad får amalgamfyllingene erstattet med materialer som man bruker i generell tannbehandling i dag. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

 

Den nye studien omfatter 179 deltakere i alderen 20 til 70 år utføres på oppdrag fra Helsedirektoratet.

- Allerede i stortingsmeldingen om tannhelsetjenesten for sju-åtte år siden kom det signaler om at politikerne ønsket et slikt prosjekt. I mellomtiden har en planleggingsgruppe i direktoratet vært i sving, og for en tid tilbake fikk vi oppdraget med å gjennomføre prosjektet, forteller professor Lars Björkman.

Björkman har ledet Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer siden 1999, og tok over roret etter professorkollega Nils Roar Gjerdet, mannen som stod bak etableringen i 1993.

Gruppen jobber både med bivirkningsregistrering, forskning, klinisk utredning av pasienter og informasjon.

- Det nye prosjektet innebærer utprøvende behandling, der pasienten etter søknad får amalgamfyllingene sine erstattet med materialer som man bruker i generell tannbehandling i dag. Det vil si plastfyllinger eller forskjellige typer kroner, sier Björkman.

Måle betennelsesmarkører i blodet
Før inkludering i prosjektet er pasientene blitt utredet av lege og tannlege etter gjeldende retningslinjer fra direktoratet, og eventuelle sykdommer skal være behandlet.

Leder Lars Björkman (til høyre) i Bivirkningsgruppen, her sammen med to andre foredragsholdere på Bivirkningsgruppens jubileumsseminar. Tidligere leder for Bivirkningsgruppen Nils Roar Gjerdet (t.v) og Jon Dahl fra NIOM. (Foto: Rune Rolvsjord, Uni Research Helse)

Målet med prosjektet er å styrke kunnskapen om eventuelle forandringer av helseplager etter utskiftning av amalgamfyllinger.

- Vi håper på litt sikrere svar på om noen pasienter faktisk kan få mindre helsebesvær etter at amalgamfyllingene deres skiftes ut, fortsetter Björkman.

Oppfølgingstiden i den nye studien er på inntil fem år.

I tillegg til at fyllinger skiftes ut, skal forskerne måle betennelsesmarkører i blodet, for å se om det kan være en biokjemisk effekt av utskiftingen. Hvis dét eventuelt er tilfelle, vil man kunne si noe om de mulige mekanismene.

- Vi tar blodprøver før og etter utskifting for å se om cytokin-nivåene, markører for betennelse, endrer seg. Vi kommer også til å sammenligne med andre grupper personer som ikke får skiftet ut sine amalgamfyllinger, sier Björkman.

Mye har skjedd med tannhelsetjenesten siden Bivirkningsgruppen startet i begynnelsen av 1990-tallet.

Ville se bredere på bivirkninger
Nettopp diskusjonen om amalgam var utgangspunktet for at gruppen ble opprettet, men man ønsket å se bredere på bivirkninger av alle tannmaterialer, derfor ble navnet Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer.

Det er både Björkman og andre forskere glade for i dag.

- Det har medført at vi har en bredere tilnærming. På begynnelsen av 1990-tallet handlet det for det meste om amalgam, mens vi de siste årene faktisk har fått inn flere rapporter om bivirkninger fra andre typer tannmaterialer, påpeker professoren.

Men for 15-20 år siden visste man mindre om hvor mye kvikksølv man fikk i seg fra amalgamfyllinger.

- Noen fryktet for eksempel av man kunne få klassisk kvikksølvforgiftning, noe som senere er vist ikke å være sannsynlig. Flere befolkningsstudier har dessuten vist at personer med amalgam i tennene ikke har generelt dårligere helse enn andre, sier Björkman.

-Men så kan det altså finnes følsomme undergrupper, og hvis de har mye amalgam i tennene, så kan det ikke utelukkes at dette ville kunne påvirke helsen negativt, sier Björkman.

Mulige forklaringer
Den svenske professoren viser til at det finnes noen få studier fra tidligere der forskere peker på en sammenheng mellom reduserte selvopplevde plager etter at amalgamfyllinger er skiftet ut.

Blant annet utførte Bivirkningsgruppen en studie som ble publisert i 2011 med 40 pasienter de hadde hatt til utredning. De som fikk skiftet ut sine amalgamfyllinger hadde mindre intensitet av helseplager etter at amalgam var fjernet fra tennene.


I pausen på Bivirkningsgruppens jubileumsseminar samtalte seniorrådgiver Aleidis Løken i Helsedirektoratet, en av foredragsholderne, med forsker ved Bivirkningsgruppen Gunvor Bentung Lygre. (Foto: Rune Rolvsjord, Uni Research Helse)

Björkman og kolleger påpekte den gangen at det kan være flere mulige forklaringer på en slik endring.

Redusert eksponering for kvikksølv etter utskiftning til andre materialer er én mulighet.

Men siden det ikke går an å gjennomføre amalgamutskifting i en blindet studie, og at pasientene alltid vet hvilken behandling de fått, er det umulig å si noe om årsakssammenhenger, påpeker Björkman.

Det kan for eksempel hende at omsorgen og interessen som pasientene opplevde ved behandling og oppfølging spilte en rolle.

Forventninger til at amalgamutskiftning har effekt, og et lavere bekymringsnivå, kan også ha påvirket rapporteringen av egne helseplager etterpå.

Hva skjer om 15-20 år?
Björkman sier at man fortsatt vet vi for lite om hvilke mulige negative effekter kvikksølvet i amalgam kan ha.

- Selv om det er lave doser, så er sikkerhetsmarginene ikke tilstrekkelige, slik at man ikke helt kan utelukke at der er en risiko for noen i befolkningen, påpeker han.

Amalgam ble forbudt brukt som fyllingsmateriale fra 1. januar 2008, av miljøhensyn. Spørsmålet er hva som vi skje 15-20 år framover i tid. Björkman tror ikke vi blir kvitt bivirkninger av tannmaterialer.

- Noen personer vil få problemer også med nye typer fyllinger. Derfor bør vi også forske på de nye materialene, som plastmaterialer og legeringer. Celleforsøk har for eksempel vist at immunologiske markører kan frisettes etter eksponering for de nye plastmaterialene.

- Bivirkningsgruppen sitter på en unik database fra 1993 og fram til nå. Ikke minst nå som utviklingen går raskere, er det viktig å ha alle rapporteringene om bivirkninger fra leger, tannleger og tannpleiere, mener han.

- Framover vil vi blant annet følge med på med på overgangen fra bruk av edle metaller til uedle metaller og legeringer, noe som kan gi allergireaksjoner hos enkelte. Da kan vi gjøre provokasjonstester. Det er viktig at de som har bivirkninger kan utredes hos oss i Bergen, at vi har metoder for å gjøre dette, sier Björkman.


19. mai 2014 12:28

Personer involvert