Sentrale politikere fikk solid helseoppdatering

En samlet helse- og omsorgskomité møtte forskere fra Uni Research Helse, og dro tilbake til Stortinget med hodene fulle av ny kunnskap.


Av Andreas R. Graven

Forskningsdirektør Hege R. Eriksen og Kjersti Toppe (SP) i en pause på møtet 27. mai, der helse- og omsorgskomiteen på besøk i Bergen fikk høre om forskning fra Uni Research Helse. (Foto: Andreas R. Graven)



Politikerne fikk blant annet høre om befolkningens legevakttilbud, barns psykiske helse, samt omfanget av senvirkninger etter Giardia-utbruddet i Bergen.

Forskningsdirektør og professor Hege R. Eriksen i Uni Research Helse ønsket komiteen velkommen til møtet i Kalfarveien, der også forskere fra Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen holdt foredrag for de folkevalgte.

Møtet fant sted i et av Nordens største trehus, som en gang i tiden huset Pleiestiftelsen for spedalske nr 1.

Utfordringene var ganske annerledes tilbake i 1837, da bergenser Armauer Hansen påviste leprabakterien, som forårsaket spedalskhet. Hansen var den første til å vise at en kronisk sykdom kunne skyldes bakterier.

I dagens Norge bidrar forskere i Uni Research til å avdekke viktige samfunnsmessige utfordringer med sine resultater, og viser at det er behov for nye prosjekter av høy kvalitet – noe som igjen vil gi politikerne et bedre grunnlag for sine beslutninger.

Konkurranse om større prosjekter
Forskningsdirektør Hege R. Eriksen påpekte blant annet viktigheten av at det til enhver tid er en tilstrekkelig stor pott med midler til å søke på større prosjekter.

Og: at det er åpen konkurranse mellom ulike forskningsmiljøer om slike forskningsprosjekter.

SVs Audun Lysbakken mener at forskermøter som det i Bergen med Uni Research Helse, er veldig viktig.

- Vi har fått servert veldig mye politisk relevant forskning her i dag. Det er viktig at fagmiljøene også utenfor Oslo er i god dialog med oss, og for politikere er det både nødvendig og viktig å være oppdatert innen forskning, oppsummerte Lysbakken.
 

Politikerne i helse- og omsorgskomiteen på besøk i Bergen fikk høre om forskning fra Uni Research Helse. (Foto: Andreas R. Graven)



Komitéleder Kari Kjønaas Kjos (Frp) la ikke skjul på at hun var imponert over presentasjonene til forskerne i så vel Uni Research Helse som UiB og HiB.

- Her var det veldig mye god kunnskap vi kan ta med oss tilbake til Oslo og komiteens arbeid, sa Kjos.

Viktig om konsekvenser av forskjeller
Av forskerne fra Uni Research Helse var Tormod Bøe (tilknyttet RKBU vest) først ut med sitt foredrag, der han blant annet framhevet at barn fra familier med dårligere økonomi har høyere forekomst av psykiske plager.

- Barn fra hjem med anstrengt økonomi har også kortere søvntid, påpekte Bø. Og varslet samtidig at det vil komme flere spennende funn fra hans analyser i tiden framover.

Flere av politikerne responderte med å si at det var viktig å få ny kunnskap på bordet om hva klasseskiller i Norge fører til, ikke minst for barn og unge.

Så var det postdoktor Knut-Arne Wensaas sin tur. Wensaas er tilknyttet Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, og fortalte at styrken og varigheten av senvirkningene etter Giardia-utbruddet i Bergen i 2004 har vært overraskende.

Parasitten havnet i Svartediket som forsyner allmennheten i Bergen sentrum med vann. Flere år etterpå viste det seg fortsatt å være 3-4 ganger økt risiko for komplikasjoner.
 

Postdoktor Knut-Arne Wensaas, Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet. (Foto: Andreas R. Graven)



- Vi trodde dette var noe som bare skjedde i fattige land der behandlingsmulighetene var mye dårligere, sa Wensaas.

Wensaas vil gjerne gjøre nye studier for å se om det også i dag, 10 år etter, er økt risiko for komplikasjoner blant de som ble rammet, og hvordan ulike sider ved helsen til disse personene har utviklet seg.

- Kompetansen faller ved legevaktene
Politikerne fikk også høre professor og forskningsleder Steinar Hunskår ved Uni Research Helse, Nasjonalt kompetansenter for legevaktmedisin.

Han fortalte blant annet at legevaktene landet rundt samlet har to millioner kontakter med befolkningen årlig, og at hver og en av oss er i kontakt med legevakten nesten en halv gang årlig.

Samtidig påpekte Hunskår det nedslående i en negativ kompetansekurve ved legevaktene.

- Legekompetansen faller ved legevaktene, mens de medisinske kravene øker. Jeg kjenner ikke til at man aksepterer en slik nedgang noe annet sted enn ved legevaktene, sa Hunskår.

Blant mange momenter trakk han også fram at det i dag kan være én enkelt turnuslege på vakt som alene har ansvar for over 50 000 personer. Møtet ble for øvrig avsluttet med en omvisning på kontoret/laboratoriet til tidligere nevnte Armauer Hansen, med Hunskår som omviser.


28. mai 2014 12:43