Tidlige traumer og unges reaksjoner på terror

Ungdom kan få posttraumatiske stressreaksjoner selv om de ikke berøres direkte av terrorangrep som 22. juli-tragedien. Risikoen øker hvis ungdommene selv har opplevd vold eller overgrep tidlig i livet.


Av Andreas R. Graven

Motiv fra området utenfor domkirken i Oslo, som fungerte som et nasjonalt sørgested etter 22. juli-terroren. (Foto: Colourbox)

Mens det det er en kjensgjerning at nærhet til alvorlige hendelser øker sårbarheten for posttraumatisk stress, har forskere visst lite om hvordan unge reagerer som ikke selv er direkte rammet, eller har nære relasjoner til noen av ofrene.

Nå viser en ny studie ledet av forskere fra Uni Research at terroren 22. juli 2011 også påvirket helsen til unge mennesker som verken hadde noen fysisk eller psykisk nærhet til angrepene der til sammen 77 mennesker mistet livet.

Vold og overgrep øker sårbarhet
Ungdom som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep som barn, eller som har vært vitne til vold, er mer sårbare for å utvikle symptomer på posttraumatisk stress – selv om de bare fulgte med på mediedekningen av terrorangrepene.

- Alle i helsevesenet som jobber med ungdom må være oppmerksomme på at personer med en vond historie fra tidligere kan få en vanskelig periode selv om man ikke var direkte berørt av terror.

Det sier forsker Dag Øystein Nordanger (bildet) ved RKBU Vest, Uni Research Helse.

De som har opplevd seksuelle krenkelser en rekke ganger har en fordoblet risiko for å reagere med posttraumatiske stressreaksjoner på en terrorhendelse.

For de som har vært utsatt for vold eller vært vitne til vold er det snakk om en forhøyet risiko på 50 prosent.

Selvstendig risikofaktor
Forskerne viser at traumer tidlig i livet er en selvstendig risikofaktor, en sårbarhet for å reagere på senere traumatiske hendelser som en terroraksjon er.

Den nye studien analyserer data fra forskningsprosjektet ung@hordaland, en unik undersøkelse der man har foretatt en omfattende kartlegging av psykisk helse og fungering i dagliglivet hos flere enn 10 000 elever i videregående skole over tid.

- Funnene våre er viktige, fordi de forteller oss at forebygging av vold og overgrep tidlig i livet også er forebygging av reaksjoner på større hendelser som inntreffer senere, sier Nordanger.

Han påpeker også at det er blitt økt oppmerksomhet på forebygging av vold og traumatiske belastinger i barndommen.

Samsvarer med funn innen hjerneforskning
Tidligere studier har vist klart forhøyede nivåer av posttraumatisk stress hos barn og ungdom i områder der terrorister har slått til, som etter bombene i Oklahoma City og i New York 11. september 2001.

- Vi begynner å skjønne mer av konsekvensene av traumer tidligere i livet. Funnene våre henger sammen med resultater fra hjerneforskning, som viser at traumer tidlig i livet gir endringer i hjernen som påvirker evnen til å håndtere stress, regulere stress og følelser.

- Det kan være nok at noe skjer, som en terrorhandling, at man får det med seg gjennom mediene. Det kan gi en uro, og symptomer på posttraumatisk stress, sier Nordanger.


Referanse: 

Dag Ø. Nordanger, Kyrre Breivik, Bente Storm Haugland, Stine Lehmann, Magne Mæhle, Hanne Cecilie Braarud, Mari Hysing Prior adversities predict posttraumatic stress reactions in adolescents following the Oslo Terror events 2011. European Journal of Psychotraumatology 2014, 5: 23159 – http://dx.doi.org/10.3402/ejpt.v5.23159


30. mai 2014 14:55