Tema: Plastfyllingsmaterialer

Av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer

De siste årene er det blitt publisert flere forskningsrapporter om stoffer som kan lekke ut fra plastfyllinger. Flere av stoffene i plastfyllingene er allergene, og det er viktig å vite hvilke stoffer som kan lekke ut og om disse kan gi bivirkninger.

Ved Institutt for farmakologi, Universitetet i Bergen, har man studert utlekksstoffer fra plastfyllinger. Med avanserte metoder (blant annet gasskromatografi og massespektrometri) undersøkes hvilke stoffer som lekker ut fra forskjellige plastfyllingsmaterialer.Plastfyllinger ble lagt i forskjellige løsninger i opp til 1 uke. Deretter analyserte man utlekksstoffer i løsningen. Hittil er en mengde ulike stoffer blitt identifisert – både de som man vet inngår fra starten av i disse materialene, samt stoffer som blir dannet når fyllingen herder (polymeriseres), og nedbrytningsprodukter fra disse.

Den biologiske betydningen av eksponering for disse utlekksstoffene er ikke kjent i detalj. Ettersom flere stoffer er allergifremkallende, kan man mistenke at de kan gi allergiske kontaktreaksjoner hos enkelte individer. Man vet for eksempel at tannhelsepersonell som får uherdet plastfyllingsmateriale på fingrene, kan utvikle hudallergi på grunn av dette.

Med cellebiologiske metoder kan man studere eventuelle effekter av utlekksstoffer fra plastmaterialer på celler. Det er påvist at noen monomerer (TEGDMA og HEMA) som kan lekke ut til saliva fra plastfyllingsmaterialer i laboratorieforsøk, kan påvirke celler og gi mutasjoner og skader på kromosomer.

Bilde av en HEMA-molekyl (2-hydroksyetylmetakrylat). HEMA brukes i en del dentale plastmaterialer.
Bilde av en HEMA-molekyl (2-hydroksyetylmetakrylat). HEMA brukes i en del dentale plastmaterialer.

Mekanismene for dette har vist seg å være såkalt oksidativ stress fra disse monomerene. Samtidig kan de gi en reduksjon av forsvaret mot oksidativ stress og dermed lede til skade på cellene. I laboratorieforsøkene ble disse skadene motvirket av antioksidanter, for eksempel
vitamin C og vitamin E. Forsøkene har påvist effekter på cellefunksjoner ved konsentrasjoner under de som gir direkte toksiske skader, men den kliniske betydningen av disse forskningsresultatene
er uklar.

Det er ønskelig i forskningssammenheng å måle mengden av utlekksstoffer i munnhulen fra
plastfyllinger i relasjon til når fyllingen ble lagt. Imidlertid er det betydelig mer komplisert å måle stoffer i saliva enn i rene løsninger.

Les mer om Bivirkninger relatert til plastfyllinger i Bivirkningsbladet, oktober 2010.

Litteratur:

Arenholt-Bindslev D, Breinholt V, Preiss A, Schmalz G.
Time-related bisphenol-A content and estrogenic activity in saliva samples collected
in relation to placement of fissure sealants. Clin Oral Investig 1999;3:120-5.

Jacobsen N, Hensten A.
Reproduksjonsskadelige stoffer i dentale plastmaterialer?
Nor Tannlegeforen Tid 2010; 120: 748–52

Michelsen VB, Lygre H, SkålevikR, Tveit AB, Solheim E.
Identification of organic eluates from four polymerbased dental filling materials.
Eur J Oral Sci. 2003;111:263-71.

Michelsen VB, Moe G, Kopperud HBM, Kleven IS, Lygre GB, Svahn J, Strøm MB, Björkman L, Jensen E, Lygre H.
Monomers detected in saliva after treatment with composite fillings.
J DentRes, Vol. 87 (Spec Iss C):0110, 2008.

Schmalz G.
The biocompatibility of non-amalgam dental filling materials.
Eur J Oral Sci 1998;106:696-706.

Schweikl H, Spagnuolo G, Schmalz G.
Genetic and cellular toxicology of dental resin monomers.
J Dent Res.2006;85:870-7.

 


8. august 2014 10:44