Storsatsingen ice2ice skal gi nye klimasvar

Kan store deler av Grønlandsisen og isen i Arktis forsvinne like raskt i vår tid, som den gjorde i kortere perioder for titusener av år siden?


Av Andreas R. Graven

Mann i halvfigur med oppslått paraply. Foto
Forskningsdirektør Trond Dokken, Uni Research Klima. (Foto: Andreas R. Graven)

Forskere i det store dansk-norske prosjektet ice2ice, der Uni Research Klima er en sentral partner, jakter på svar.

For rundt 50 000 til 30 000 år siden – i perioder med mindre ekstrem istid på jordkloden, men med mye innlandsis i Norge og Skandinavia – har forskerne avdekket tidsrom med kraftige svingninger i temperaturene.

- Den gangen forekom nærmest plutselige oppvarminger, temperaturøkninger i luften på 10-15 grader, over kortere tidsrom enn ti år, sier forskningsdirektør Trond Dokken i Uni Research Klima.

Sammen med Bjerknessenterets mangeårige nestor Eystein Jansen, og klimaforsker Kerim H. Nisancioglu, utformet han for ni år siden spede skisser av et prosjekt om Grønlandsisen.

Med tiden vokste det seg stort, samarbeidspartere kom til – og i dag er ice2ice en realitet.

Det er første gangen danske og norske forskere har nådd opp i det som er den mest prestisjefylte finansieringsordningen, ERC Synergy Grants, for forskning i Europa.

Mandag 15. september var det høytidelig åpning av prosjektet i København.

Kunnskap for å forstå fremtidens klima
I Ice2Ice er Uni Research og Universitetet i Bergen store sammen på norsk side, mens man i Danmark samarbeider med Niels Bohr Instituttet ved Københavns universitet og Dansk meteorologisk institutt.

Mer enn 12,5 millioner euro er bevilget til prosjektet, som skal pågå de neste fem årene.

I Ice2Ice skal kunnskapen om jordens fortidsklima spisses, for å forstå hvordan klimaet kan utvikle seg i årene framover.

Forskerne i ice2ice er delt i fire team. De vil gå dypere inn i og forstå prosessene som knyttes til svingningene i temperatur og sjøis, de vil forbedre klimamodeller av klimaet på Grønland og innlandsisen, og se nærmere på stabiliteten til sjøisen i Arktis.

 

I Ice2Ice vil forskerne undersøke blant annet undersøke hva som skjer med isen på Grønland i en situasjon med et vesentlige varmere og mer isfattig Arktis.

Noen forskere skal hente ut og undersøke nye iskjerner fra innlandsisen, andre skal granske nye marine sedimentkjerner. Og det blir et stort tokt rundt Grønland med forskningsfartøyet G.O. Sars i 2015.

Kan det skje igjen?
Blant de mest sentrale spørsmål forskerne søker svar på, er om hendelsene i fortiden kan gjenta seg.

Hva om det som skjedde med isen over de nordiske hav- og landområder for over 30 000 år siden, skjer i polhavet rundt Grønland og Arktis om bare noen skarve tiår?

- Vår hypotese er at forklaringen på det som skjedde langt tilbake i tid, kan knyttes til mengden sjøis. Det urovekkende i så måte er den akselererte nedsmelting av Grønlandsisen vi har sett de siste 10-15 årene, som har overgått klimamodellenes estimater.

- I tidligere perioder med istid har lufttemperaturen gradvis gått ned over mange tusen år, fordi sjøisen øker for eksempel i de nordiske hav og Grønlandshavet. Da synker også lufttemperaturen. Samtidig har altså oppvarming skjedd raskt i perioder med mindre is, sier Dokken.

Terskelverdi der Arktis åpnes opp

Perioder med tynnere islag medførte økt innstrømming av atlantisk vann – og økt temperatur i havet under sjøisen.

- Når dette vannet får kontakt med sjøisen sprekker den etter hvert opp, havet åpnes og en kjedereaksjon kan startes. Da begynner vestavinder, som er vår viktigste termostat i nordområdene, og som bærer mye varme, å tære ytterligere på isen som vil trekke seg mer tilbake, sier Dokken

I dagens situasjon risikerer vi, når stadig mer av isen smelter isen som følge av trykket fra global oppvarming, at vi kommer til en terskelverdi der Arktis åpnes opp, påpeker forskningsdirektøren:

Vi ser store endringer i sjøisen i Arktis. I september 2012 var sjøisen på et rekordlavt nivå. Illustrasjon: NSDIC

– Arktis ses på som mulighetenes område, med olje- og gassutvinning, men ingen snakker om det nærmest ville Arktis, der endringene som påføres området åpner for et helt nytt klima.

I dag er været der rimelig stabilt og konstant, fordi man har all isen som regulerer temperaturen.

- Men begynner varme i større mengder å slippe ut fra havet kan man få et nytt regionalt klima for Arktis. Vi tror temperaturen der kan øke kraftig, og IPCC-rapportene har i lengre tid sagt fra om en polar oppforsterkning av global oppvarming, fortsetter Dokken.

Risikerer et nytt, mer ustabilt klima

Konsekvenser av et varmere Arktis er havnivåstigning, men hvor mye varmere, og hvor mye havet vil stige, er det vanskelig å si noe helt sikkert om.

- Vi vil neppe oppleve temperaturøkninger på 10 grader, som man hadde for mer enn 30 000 år siden. Det er veldig spesielt at klimasystemet ble trykket opp og ned på den måten over så kort tid.

- Men det er sannsynlig at vi får oppleve varianter av slike svingninger i vår levetid, og det vil i så fall gi et nytt klima for Norge og Nord-Europa, et mer ustabilt, med vær som er vanskeligere å forutsi. Det vil være alvorlig blant annet med tanke på den store offshore-aktiviteten, sier Dokken.

Barn og ungdom

Han mener det er avgjørende å styrke kunnskapen om de lokale prosessene, hva som skjer med Grønlandsisen og i Arktis, for at man best mulig skal kunne forberede samfunnet og verden som helhet på klimaendringer i årene framover.

- For oss som er forskere er arbeidet i ice2ice todelt. På den ene siden handler det om å være nysgjerrige, få vite hvordan og hvor mye ting endret seg før i tiden. Den andre handler om hva slags verden vi får, og å danne et kunnskapsgrunnlag slik at vi er forberedt på det som kommer, sier Dokken.

– Jeg legger merke til, særlig i kontakt med unge mennesker, at de har lettere for å forholde seg til forutsigelser om framtidig klima, når vi kan vise til hvordan klimaet har vært på jorden i tidligere tider.

- Å ta med barn og ungdom tilbake i fortiden, kan gjøre at det som venter blir mindre abstrakt og mer forståelig, sier Dokken.

ice2ice:
Klimaforskerne ved UiB og Uni Research har på Bjerknessenteret gått sammen om prosjektet ice2ice, i samarbeid med Danmarks Meteorologiske Institutt og Niels Bohr Institutet, Københavns Universitet.

ERC Synergy Grants er det mest prestisjefylte finansieringsordningen for forskning i Europa, med ekstremt hard konkurranse på tvers av alle fag.

Søknaden gikk gjennom fire utvelgingsrunder i konkurranse med omtrent 450 prosjektsøknader fra hele Europa. Kun 12-13 prosjekter fikk støtte.


15. september 2014 12:00

Personer involvert

cp: 2018-04-19 13:16:26