- Helsearbeidere bør spørre om kroppsbilde

Noen unge er opptatt av å se slank og veltrent ut, andre er overvektig uten å være klar over det. Helsearbeidere bør spørre unge hvordan de ser på egen kropp.


Av Veronica Helle

- Viktig at de som arbeider med barn og unge spør hvordan de opplever sin egen kropp og figur, sier Liv Sand. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Vekt kan være en viktig faktor for å forstå psykisk helse hos barn og unge.

Samtidig har nyere forskning vist at oppfatningen av egen kropp og vekt er minst like viktig for utvikling av spiseproblemer, sosiale og følelsesmessige vansker og hvordan barn fungerer i hverdagen.

- Det er viktig at de som arbeider med barn og unge spør hvordan barn og ungdommer opplever sin egen kropp og figur, sier Liv Sand.

Hun er tilknyttet RKBU Vest ved Uni Research Helse.

Liv Sand.
Foto: Mari Tvedt Smith-Gahrsen Opphavsrett: UiB

Den siste forskningen innen kroppsbilde og spisevansker beskriver to risikogrupper i dagens samfunn:

  • barn og unge som er opptatt av å slanke seg og se veltrent ut
  • barn og unge som er overvektige uten å være bevisst på dette selv

Slankerne
Noen barn og unge er mer selvkritisk enn andre til egenvekten. Disse slanker seg selv om de allerede er slanke, de trener mye og velger nøye ut hva de spiser og ikke spiser.

Disse er i risiko for å få spisevansker, selv om de i utgangspunktet er under- eller normalvektige.

– For å kunne oppdage om disse har et realistisk bilde av egen kropp, må de som arbeider med barn og unge spørre hvordan de ser på egen vekt og figur, sier Sand.

Man må stille ulike spørsmål til gutter og jenter. Jenter i denne gruppen tror ofte de er større enn det de er, mens gutter kan oppfatte seg som mindre enn det de er.

Dette har en sammenheng med at idealet for jenter er å være slank mens kroppsidealet for gutter også er å være fysisk trent og muskuløs. Disse idealene presenteres blant annet gjennom media.

- Det ser ut som barn og unge i risiko for spisevansker har en selvkritisk kroppsoppfatning og dermed vurderer sin egen vekt og figur som mer forskjellig fra kroppsidealet for deres kjønn enn i virkeligheten. Derfor blir også feiloppfatningene ulike for jenter og gutter, og man kan tenke seg at slike kroppsbildeforstyrrelser er med på å motivere videre usunn slanking, forteller Sand.

De overvektige
En annen gruppe barn og unge ser ikke selv at de er overvektige.

- De som arbeider med barn og unge må ikke ta for gitt at disse selv opplever at de er overvektige. De bør spørre dem hvordan de ser på sin egen vektstatus, forteller Sand.

Man bør også arbeide med hele familier dersom det er problemer med overvekt. Ofte er heller ikke foreldrene klar over at barnet deres er overvektig, og da blir det også vanskeligere for familien å søke hjelp og endre livsstil.

Flere interesser
- Å ha et kritisk syn på de rådende kroppsidealene og et bredt sammensatt selvbilde, for eksempel ved å verdsette sosiale kvaliteter samt mestring innen skole og fritid og ikke bare ha et ensidig fokus på kropp og vekt, er vist å være  beskyttelsesfaktorer i forhold til å utvikle spisevansker, forteller Liv Sand.

Liv Sand har sett på Sammenheng mellom vekt og psykisk helse i sitt doktorgradsprosjekt «Kroppsbildeforstyrrelser og spisevansker blant barn og unge»

Noen resultater:
•    Ungdommer med risiko for spisevansker har generelt en mer unøyaktig kroppsoppfatning enn unge som ikke viser en slik risiko
•    Jenter med risiko for spisevansker har en tendens til å overestimere egen kroppsstørrelse, mens gutter i denne gruppen viser et motsatt mønster i form av underestimering
•    Disse kjønnsforskjellene kan tolkes i lys av rådende kroppsidealer, hvor slankhet ses som et mål for jenter, mens gutter også forventes å være muskuløse
•    Barn og unge med normal KMI (kroppsmasseindeks) som overestimerer egen vekt, ser ut til å vise høyere nivåer av spisevansker og mentale helseplager enn de med en mer realistisk vektoppfatning
•    En betydelig andel av barn og unge med overvekt opplever selv at de er normalvektige
•    Denne misoppfatningen deles i stor grad av foreldrene, og vi fant at 34.8 % av jenter og 12.8 % av gutter med overvekt ble underestimert av sine foreldrene
•    Foreldre var også unøyaktige i vurderingen av undervektige ungdommer og overestimerte nesten 60 % i denne gruppen


Dobbeltkompetanse
Liv Sand sitt doktorgradsprosjekt har vært del av et dobbeltkompetanseløp. Prosjekt dobbelkompetanse i psykologi er et nasjonalt rekrutteringsprogram til stillinger som krever dobbeltkompetanse i psykologi. Dobbelkompetanse betyr i denne sammenheng avlagt doktorgrad og godkjenning som spesialist i klinisk psykologi.

Tid til fordypning
- Dobbeltkompetanseprosjektet har gjort at jeg har kunnet fordype meg i et felt på en måte som jeg aldri hadde fått tid til hvis jeg bare hadde arbeidet klinisk. Jeg har brukt kunnskapen fra forskningen i klinikken, og jeg har også kunnet reflektere over om forskningsspørsmålene mine passer til det jeg har sett i praksis i klinikken, forteller Sand.

I tillegg til Liv Sand har Mari Hysing og Linda Munkvold, begge tilknyttet RKBU Vest, fullført dobbeltkompetanse. Mari Hysing så i sitt doktorgradsarbeid på psykisk helse og søvn hos barn med kronisk sykdom. Linda Helen Munkvold så i sitt doktorgradsarbeid på opposisjonell atferdsforstyrrelse hos barn.

Suksess for dobbelkompetanse-prosjekt
Tilrettelagte løp for psykologer som kombinerer spesialistutdanning med doktorgrad, gjør at universiteter og helsetjenesten får flere psykologer med verdifull dobbelkompetanse.

En evaluering gjennomført  av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at Prosjekt dobbelkompetanse i psykologi (2003-2013) har vært et hensiktsmessig virkemiddel for å styrke rekrutteringen av psykologer med både doktorgrad og spesialistgodkjenning. NIFU anbefaler at rekrutteringsprosjektet videreføres, med en nasjonal overbygning.

Helsedirektoratet vil nå gjennomgå innholdet i rapporten fra NIFU. På bakgrunn av denne gjennomgangen, vil direktoratet vurdere ulike alternativer og komme med anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet.

Kilde:

Helsedirektoratet
Nifu


23. januar 2015 10:31

Personer involvert