Når fastleger snakker om alkohol

Ny studie ser på hvilke faktorer som fremmer eller hemmer lege-pasientsamtaler om alkohol.


Av Hanne Fosheim, Rune Rolvsjord og Nina Therese Lunde

Generell kartlegging (screening) av alkoholforbruk og tegn på skadelig forbruk har i mange år vært den anbefalt strategien for å redusere omfanget av alkoholskader i befolkningen. Men det har både i Norge og internasjonalt vært svært vanskelig å innføre dette som en rutine i primærhelsetjenesten.

Forsker Torgeir Gilje Lid har tidligere sammen med Kirsti Malterud beskrevet hvilke strategier allmennleger bruker for å snakke om alkohol. Det vanligste er at de spør om alkohol i forbindelse med et helseproblem eller en bekymring som kan ha med alkohol å gjøre. Da handler det om en åpen utforsking, hvor de forsøker å balansere ønsket om å hjelpe med respekten for at det også kan oppleves sårende å bli spurt. Men de spør også om alkohol ved enkelte mer rutinepregete konsultasjoner, og da handler det oftere om en enkel kartlegging av forbruk. Kombinasjonen av disse strategiene kalles «pragmatisk case finding».

I denne studien ønsket forskerne å undersøke hvilke faktorer som fremmer eller hemmer innføring og bruk av pragmatisk case finding i vanlig allmennpraksis, som alternativ til generell kartlegging. De rekrutterte fire fastlegekontorer til en kursrekke, som ble holdt på legekontorene, tilpasset deres arbeidshverdag. Hovedtema var pragmatisk case finding, samt utfordringer på legesenteret ved komplekse rusproblemer. Kurset besto av korte undervisningsbolker og mye diskusjon og rollespill, og fokusgruppe-intervju innledningsvis første og tredje dag. I tillegg ble leger fra to andre legekontor intervjuet etter gjennomføringen av kurset.

Forskerne fant at legenes egne erfaringer med samtaler om alkohol passet godt med pragmatisk case finding, men alkoholens dobbelthet som både skambelagt og som normalitet er en barriere. Legene opplevde tidsfaktoren som en utfordring, men tiden var også ofte en mulighet siden de treffer pasienten igjen. Forskerne fant også en tendens til å unnvike vanskelige emner, både i samtalen med pasienten og i samspillet på legesenteret. De største legekontorene hadde flere felles strategier for læring og fagutvikling. Slike felles strategier er et godt utgangspunkt for innføring og anvendelse av ny kunnskap, forutsatt at kunnskapen oppleves som relevant og praktisk brukbar av legene.

 

*Les også "Legen utsetter praten om alkohol" i Dagens Medisin - 08.06.2015 her

 

Kilde

Lid TG, Nesvåg S, Meland E: When General Practitioners talk about alcohol: Exploring facilitating and hampering factors for pragmatic case finding. Scandinavian Journal of Public Health, 2015; 43: 153–158

 


11. mai 2015 10:14

Personer involvert