Havsirkulasjonen var annerledes før siste istid

Ny PhD: Amandine Tisserand sporer endringer i klima og havsirkulasjon under siste mellomistid.


Av Amandine Aline Tisserand

Mange små skjell på mørk bakggrunn. Foto
Skallrester fra mikroorganismen foraminifera hentetopp fra havbunnen utenfor Brasil i 2007.  Gjennom geokjemiske analyser av skallrestene har Amandine Tisserand rekonstruert temperatur og saltholdighet i vannmasser i Atlanterhavet utenfor Brasil. (Foto: Amandine Tisserand)

Amandine Tisserand disputerer fredag 22. mai 2015 for ph.d.-graden ved Universitet i Bergen med avhandlingen: “Calibration, Validation and Application of the foraminiferal Mg/Ca: Reconstructing the intermediate water masses structure and origin in the Western Tropical Atlantic”.

Resultatene i Tisserands avhandling viser indikasjoner på raske og kortvarige klimaendringer gjennom siste istid. Under siste mellomistid var havsirkulasjonen i Atlanterhavet svært forskjellig fra i dag. Bunn- og intermediært vann dannet på høye breddegrader i Nord- og Sør-Atlanteren sirkulerte gjennom tropene på mye grunnere havdyp.

Å forstå fortiden

By sett fra rekken av en båt. Foto
Kysten av Brasil sett fra G.O Sars. (Foto: Amandine Tisserand)

Rekonstruksjon av variasjoner i havsirkulasjonen er viktig for å forstå fortidens klima.Transport av varme nordover skjer via atmosfæren og med havstrømmer. Golfstrømmen bringer varmt tropisk vann mot våre høye nordlige breddegrader, og bidrar til det milde klimaet vi har i Norge. Vannet som strømmer nordover i overflaten har sitt opphav i Atlanteren på den sørlige halvkule. Vannet krysser ekvator og varmes opp på lave breddegrader (tropene). På vei nordover avgir vannet varme til atmosfæren og kjøles ned utenfor våre havområder, og vannet blir kaldere og tettere. Når vannet kjøles ned, synker det ned på større dyp og danner bunnvann som igjen strømmer sørover.

Detaljstudier

I sin avhandling har Tisserand rekonstruert tropiske vannmasser over de siste 23.000 år. I sitt studie har Tisserand rekonstruert endringer i vannmassene som krysser ekvator, fra overflaten til dypet. For å få kjennskap til fortidens klima (paleoklima) og havsirkulasjonsendringer har Tisserand gjort detaljstudier av sedimenter hentet fra havområdene utenfor kontinentalmarginen nord for Brasil, like sør for ekvator. Det tropiske Atlanterhavet er et nøkkelområde hvor vannmasser fra sør i Atlanterhavet ligger over dypere vannmasser som er generert i Nord-Atlanteren og i Norskehavet. I dag ligger grensen mellom de to vannmassene på omtrent 1000 m. Sedimentkjernene er tatt i et transekt som fanger opp utbredelsen av varmt tropisk overflatevannet, intermediært vann dannet nær Antarktis og Atlantisk bunnvann dannet blant annet i de nordiske havområder.

Vannets kjemiske sammensetning

Bevart i sedimentene som tas opp fra havbunnen, finner vi skallrester av mikroorganismer. Når organismene bygger skallet sitt rundt kroppen, bruker de kjemiske byggesteiner fra vannmassene de lever og levde i. Geokjemiske analyser av skallrester gjør det mulig å rekonstruere både temperatur og saltholdighet i de vannmassene tilbake i tid. Analysene gjør at vi i stor grad kan rekonstruere vannets kjemiske sammensetning, og videre rekonstruere fysiske parametere som gjør det mulig å rekonstruere klima og havsirkulasjon tilbake i tid.

Tisserand har vært ansatt i prosjektperioden ved Uni Research Klima, og prosjektet hun har vært knyttet opp mot har vært finansiert av forskningsrådet og European Science Foundation (ESF).

Tid og sted for prøveforelesning:

Portrett av kvinne. Foto
Amandine A. Tisserand. (Foto: UiB)

22.04.2015, kl. 13.15. Oppgitt emne: ”Carbonate preservation and Atlantic Intermediate-Deep water mass geometry over glacial cycles”

Sted: Auditorium 2, Realfabygget, Allégaten 41.

Tid og sted for disputasen:

22.05.2015, kl. 12.15.

Sted: Auditorium 5, Realfabygget, Allégaten 41.

Personalia:

Amandine A. Tisserand er født i 1983 og kommer opprinnelig fra Frankrike. Hun fullførte Mastergraden i paleoklima ved Universitet i Bordeaux, Frankrike i 2007. Hun ble tatt opp som doktorgradsstudent ved Institutt for geovitenskap i september 2007, og vært ansatt som stipendiat og forsker i Uni Research AS. Projektet har hovedsakelig vært finansiert av Norges Forskningsråd som del i det felleseuropeiske forskningsprojektet RETRO.

Hovedveileder har vært Dr. Trond M. Dokken (Uni Research AS, Bergen) og biveileder har vært professor Eystein Jansen (UiB), Dr. Claire Waelbroeck (LSCE, Gif-sur-Yvette, Frankrike), Dr. Jeanne Gherardi-Scao (IFREMER, Paris, Frankrike).

 


15. mai 2015 09:08