– Klimaskeptikere er mer ambivalente enn vi har trodd

Med en helt ny spørremetode har forskere i Bergen spurt nordmenn flest om deres tanker om klimaendringer. Svarene overrasker.

Mann og kvinne sitter rundt et bord. Foto
UNIK STUDIE: Endre Tvinnereim og Kjersti Fløttum har spurt 2000 nordmenn om deres oppfatning om klimaendringer. (Foto: Ingvild Festervoll Melien)

2000 nordmenn er blitt spurt om hva de tenker når de hører eller leser ordet ”klimaendringer”. Det var ingen svaralternativer eller ”kryss av på det standpunkt du er enig i”. I stedet måtte den enkelte formulere selv hva han eller hun mener om klimaendringer. Dette har gitt helt ny innsikt om hva folk flest tenker om klimaendringer. 

– Måten vi spør på gjør at det er lettere å få frem nyanser. Vi ser for eksempel at flere av de som ellers sier at de tviler på at klimaendringer er menneskeskapte tar forbehold om at noe av endringene skyldes menneskers påvirkning når de får anledning til svare med egne ord. Klimaskeptikere er mer ambivalente enn hva som er blitt vist i tidligere spørreundersøkelser, sier forsker Endre Tvinnereim ved Uni Research Rokkansenteret.

Ser på språkbruk

Mann i halvfigur. Foto
Forsker Endre Tvinnereim er førsteforfatter på artikkelen i Nature Climate Change. (Foto: Ingvild Festervoll Melien) 

Respondentene er hentet fra Norsk Medborgerpanel og undersøkelsen er en del av LINGCLIM-prosjektet ved Universitetet i Bergen. Prosjektet ser

nærmere på klimadebattens språkbruk og tolkninger.

Spørreundersøkelsen ble gjennomført i 2013. Personene svarte via nett, noe som gjorde det økonomisk og praktisk mulig å spørre så mange.

Publisert i Nature

Deretter analyserte forskerne resultatene. Nå er studien publisert i anerkjente Nature Climate Change. Det er svært få samfunnsforskere og humanister som når gjennom med sine resultater der. Men studien til forsker Tvinnereim og professor Kjersti Fløttum ved Universitetet i Bergen vekker interesse. 

Svarene som kom inn delte forskerne inn i fire kategorier gjennom å bruke tekstanalysemetoden Structural Topic Modelling (STM). Dette er de fire hovedtemaene som nordmenn forbinder med klimaendringer:

  1. Vær og is. Fokus på fysiske konsekvenser av klimaendringer som for eksempel ustabilt vær og smeltende is.
  2. Fremtid og konsekvenser for mennesker.For eksempel farer og utfordringer for barn og barnebarn 
  3. Penger og forbruk. Henvisninger til negative effekter av forbrukersamfunnet, behov for å hjelpe fattige land, utsagn knyttet til politikk, spørsmål om økonomiske motiv bak klimapolitikken.
  4.  Årsak. Hva det er som forårsaker klimaendringer, effekten av menneskelig aktivitet. Ofte balanserte syn der det kommer frem at deltakerne mener at både naturen og menneskers handlinger påvirker klimaet.

En respondent kunne komme med svar som hørte hjemme i flere kategorier. Forskerne fikk inn flest svar i kategorien ”vær og is”. På andreplass kom ”fremtid og konsekvenser”, deretter ”penger og forbruk” før ”årsak”.

Kjønnsforskjeller

Litt flere kvinner svarte at de tenkte på ting knyttet til ”is og vær”, sammenlignet med menn. Ellers var det ingen forskjeller mellom kjønnene. Heller ikke mellom personer med ulik utdanning var det noen videre forskjeller i hvordan de svarte.

– I tidligere studier er det vist at personer med lavere utdanning er mer klimaskeptiske enn personer med høy utdanning. En slik effekt fant vi ikke i de åpne svarene. Utdanning hadde liten innvirkning på hva personene valgte å legge vekt på, sier Tvinnereim.

Store forskjeller i alder

Noe som derimot skapte store forskjeller, var respondentene sin alder. Jo eldre man var, jo mindre opptatt var man av ”fremtid og konsekvenser”.  De unge derimot ga en stor andel av sine svar innen temaene fremtid og konsekvenser.

– Vi ser at de eldre skriver mer om vær og is, og er mindre opptatt av fremtiden i sine svar, sier Tvinnereim. Dette kan være fordi klimavitenskapen handlet mer om fysiske forhold tidligere, mens man nå snakker mer om løsninger og konsekvenser for samfunnet. Det kan også være fordi eldre ikke har så mye tid igjen og derfor bekymrer seg mindre over den, med mindre de tenker på barn og barnebarn.

Dame i halvfigur. Foto
Professor Kjersti Fløttum skal forske videre på materielet i studien. (Foto: Ingvild Festervoll Melien)

– Fra LINGCLIM-prosjektets perspektiv har vi i denne studien fått et representativt bilde av mangfoldet av meninger og holdninger som finnes blant folk om klimafenomenet. Undersøkelsen viser tydelig hvordan språkbruken i klimadebatten påvirker og hvordan den blir tolket og reprodusert av allmennheten i Norge. Resultatene våre gir slik viktige innspill til den kunnskapsbasen som trengs for å ta relevante avgjørelser om handling, sier professor Kjersti Fløttum ved HF-fakultetet ved Universitetet i Bergen. 

Nye spørsmål
Forskerne ønsker nå å bruke den samme metoden også i nye prosjekter, for på den måten å komme tettere på hva folk flest virkelig tenker og mener.

– Det blir interessant og viktig å bruke metoden videre på nye spørsmål og i flere land. For meg som lingvist vil det også være viktig å gjøre flere dypdykk i materialet og undersøke variasjonen i de fritt formulerte svarene som respondentene gir. Klimaendringer ser ut til å bli assosiert med alt fra de fysiske realitetene til folks subjektive holdninger, verdier og interesser, sier Fløttum.

Studien er finansiert av LINGCLIM og Uni Research Rokkansenteret.


2. juni 2015 08:06

Personer involvert