Søvnforsker med vekkere om unges søvn

I pur oppstemthet over nye forskningsfunn har det hendt at Mari Hysing blir liggende lys våken i sengen. Men stort sett sover hun godt om natten.


Av Andreas R. Graven

En gruppe mennesker som sitter. Foto
I den digitale hverdagen kan det bli mye skjermbruk. Her er søvnforsker Mari Hysing flankert av et knippe avgangselever fra Amalie Skram videregående skole i Bergen. Hysing og kolleger har vist at jo større bruken av elektroniske dingser er i timene før leggetid, jo mer øker risikoen for at søvntiden forkortes. (Foto: Marit Hommedal)
 

Psykologspesialisten og søvnforskeren tilbyr svart kaffe og tar vennlig imot i lokalene til Uni Research Helse i Bergen sentrum. Etter at Mari Hysing i 2010 tok doktorgrad på psykisk helse og søvn hos barn med kronisk sykdom, har søvnforskningen stadig tilrevet seg mer av oppmerksomheten hennes.

– Det er jo så mye spennende på feltet, sier hun, og ivrer etter å ramse opp sentrale funn fra forskningsgruppen - uten antydning til gjesp, selv en typisk dunkel, bergensk fvinterformiddag.

Omfattende materiale

Hysing tilhører RKBU Vest (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge) i Uni Research Helse. Her er hun også leder for prosjektet Barn i Bergen, der nyeste runde er omdøpt til ung@hordaland. 

Rekken av nye resultater fra det omfattende datamaterialet som Hysing og kolleger har gransket og analysert, blir stadig lengre.

– Vi begynte med å rapportere forekomster av for lite søvn blant barn og unge, så beveget vi oss videre til artikler om forsinket søvnfasesyndrom. Vi så at unge slet med å stå opp tidlig i uken fordi de forskjøv døgnrytmen i helgen.

Ungdommene la seg 4,5 timer senere i helgen, og slet dermed med å stå opp mandag morgen. På ukedagene sover mange 16-19-åringer to timer mindre enn hva de mener er nødvendig.

Stor medieoppmerksomhet

– Vi har også undersøkt søvnmønster i forhold til psykisk helse, blant annet depresjon. Senere oppdaget vi at elever med høyt fravær sover mindre, og at bruk av elektroniske dingser både etter skoletid og om kvelden gir kortere søvntid.

Den sistnevnte studien Sleep and use of electronic devices in adolescence (…), publisert i BMJ Open, fikk stor medieoppmerksomhet - ikke minst  internasjonalt.

Hysing og kolleger viste at jo større bruken av elektroniske dingser er i timene før leggetid, jo mer øker risikoen for at søvntiden forkortes - og at leggetiden forskyves inn i sene nattetimer.

– Resultatene er dessuten graderte. Risikoen for kortere søvntid øker proporsjonalt med tidsbruken foran skjermer, sier Hysing. I tillegg virker også multitasking inn, ved å øke sannsynligheten for å bruke mer enn 60 minutter på å sovne.

Hva med egen søvn?

Senere skal en del av forskningen fokusere på langtidskonsekvenser av for lite søvn, og funksjon over tid.

En søvnforsker vet mye om andres veier og hindre inn til drømmeland. Det er fristende å spørre: Hva med egen søvn?

– Den er jo ikke perfekt hver natt selv om jeg forsker på dette. Men stort sett sover jeg godt, sier Hysing. 

Hun manøvrerer oss raskt over i det faglige igjen:

– Å få god forskning på søvnvansker og søvntid hos ungdom er veldig viktig. Som både forsker og kliniker er jeg opptatt av sammenhengen mellom psykisk helse og søvn. Det er viktig med fokus på begge deler i kartlegging og behandling, sier Hysing.

Helt bevisst satsing

Mari Hysing har selv vært en pådriver for å utvide kartleggingen av søvn i Barn i Bergen-prosjektet.

Helt fra starten har søvn har vært en del av undersøkelsen¸ som omfatter mangeårig oppfølging av alle bergensere født i 1993-95. Da de nye kriteriene for diagnoser i psykiatrien kom i 2012, ønsket jeg å fokusere på hvordan unges søvntid og søvnmønster påvirker mentale helse. Satsingen på søvnforskning i RKBU er med andre ord en valgt prioritering. At vi har publisert mange spennende funn den senere tid er ikke helt tilfeldig, smiler Hysing mellom et par kaffeslurker.    

Forsker Mari Hysing er opptatt av sammenhengen mellom ungdommers søvnvaner og deres mentale helse. Foto: Marit Hommedal

Ved å utvide spørsmålene om søvn, og forlenge prosjektet med det nye navnet ung@hordaland, sitter forskerne nå med en mye bredere kartlegging enn i mange andre undersøkelser.

Koble til registre

Neste steg blir å øke kvaliteten på forskningen ytterligere, ved å koble resultatene fra de epidemiologiske studiene til registre.

Det vil si, forskerne har allerede begynt på dette arbeidet, og viste i en studie høsten 2014 at elever i videregående skole som har høyt fravær, sover rundt én time mindre per natt, og legger seg mye senere i helgen, enn elever med lavt fravær.

– Registerforskningen vil framover gi oss enda mange flere bedre data, vi får fulgt ungdommene over tid, og undersøkt hvordan det går med dem helsemessig, for eksempel ved å koble til pasientregisteret. Utfordringen er at det er krevende prosesser i forkant for å klargjøre dataene for forskningsformål, og gjøre forskningen trygg slik at personvern og etikk fullt ut ivaretas. Dessuten koster registerforskning mye.

Behandling og oppfølging

Hun mener at helsepersonell har et potensial i oppfølgingen av barn og ungdom hva gjelder psykisk helse og søvn.

– Håpet er at vi gjennom forskningen kan bidra til å endre behandling og oppfølging til det bedre, sier Hysing.

– En av fordelene med å være forskere i RKBU er at vi i kompetansesenteret har gode muligheter til å formidle resultatene ut til klinikere. Da hjelper det selvsagt at søvnforskningen har stor interesse for mange, og at våre undersøkelser tar opp problemstillinger klinikerne kjenner seg igjen i fra møter med pasienter, sier Hysing.

Internasjonalt samarbeid

Hun framhever også det gode samarbeidet i forskningsgruppen som jobber med Barn i Bergen.

– Vi merker dessuten at internasjonalt samarbeid blir viktigere, og styrkingen dette gir av både nettverk og økt kompetanse. Noen ganger blir det faglige utbyttet større enn andre.

– På et seminar på Solstrand i Os hadde vi invitert en forsker fra University of Glasgow. Allerede dagen etter hjalp han til med analyser av data på en studie, sier Hysing.

Ved siden av Barn i Bergen og ung@hordaland har Hysing også gjort undersøkelser på de yngste barna med utgangspunkt i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Her viste hun at samsoving på sikt kan føre til kortere søvn og flere oppvåkninger hos barna.

Det er likevel søvnen til større barn og ungdommer som vil utgjøre hovedtyngden av forskningen hennes framover.


15. juni 2015 13:23