Musikk fremmer helse, men kan også være skadelig

Nettverket ungdom og musikkterapi inviterer i august til konferanse om helsefremmende bruk av musikk og mer uheldig bruk av musikk blant ungdom.


Av Rune Rolvsjord

Konferansen har samlet en gruppe norske og internasjonale forskere til å presentere om temaet.

- Musikk er en svært viktig del av mange unges hverdagsliv og musikken finnes i de unges liv som kilde til både problemer og muligheter, sier Viggo Krüger, musikkterapeut og  førstemanuensis ved GAMUT - Griegakademiets senter for musikkterapiforsking. Han er også initiativtaker til konferansen.

- Musikk kan føre unge mennesker sammen, både ved at de lytter til og snakker om musikk, eller ved at man går på konserter. Musikk kan være begynnelsen på noe spennende for unge mennesker som reiser på korpstur eller deltar på rockebandseminar. Vennskap etableres og sosiale bånd knyttes for fremtiden. Musikk tilbyr, gjennom deltakelse i ulike læreprosesser utvikling av en rekke forskjellige roller, som elev, student, bandmedlem, kordeltaker, publikum, hobbyinstrumentalist, kirkegjenger eller vinylsamler. Gjennom nyere tids teknologier som Mp3-spillere, mobiltelefoner eller bilstereoer kan musikk gi rom for individuell frihet og privatliv. Med andre ord, musikk er til stede overalt og kan brukes som en ressurs både til å koble seg på og koble seg fra andre. Fordi musikk er så viktig for ungdom trenger vi en økt bevissthet blant voksne som arbeider med ungdom når det gjelder musikkens betydning og dens potensial som verktøy for å forebygge helse og sosiale problemer.

Les mer om konferansen Healthy and Unhealthy Use of Music by Adolescents

Musikalske bivirkninger

Når vi snakker om musikk, omtales musikk ofte med positive ordelag. Det er for eksempel vanlig å si at det er hyggelig å høre på musikk eller at musikk lager stemning på fester. Musikk kan imidlertid også skape forargelser og konflikter for eksempel ved at musikken russen spiller under russetiden oppfattes som støy fordi den spilles til alle døgnets tider. Musikk kan irritere, ved at det spilles for høyt på gitarforsterkeren fra gutterommet eller at datteren i huset ikke øver på pianoleksen.

- Musikk kan forsterke ulike følelser, men musikk kan også oppleves som et hinder for den riktige stemningen, sier Krüger. Ofte spiller eller hører ungdom på provoserende musikk med tekstlig innhold som utfordrer voksengenerasjonen. I tillegg oppfører popidoler seg noen ganger på en måte som gir negativ påvirkning på ungdom. Et eksempel er sangerinnen Lana Del Ray som gjennom et intervju åpenlyst oppfordret til selvmord. Et annet eksempel er vokalisten Ian Watkinson i bandet Lost Prophet som i fjor ble dømt for svært alvorlige sex og voldsepisoder. Det er med andre ord gode grunner til at musikkgenrer som emo, hip-hop, EMD (Electronic dance music) eller black metal terger på seg og vekker bekymring blant voksne.  For voksengenerasjonen kan det være vanskelig å akseptere holdningene til popidoler som holder frem for de unge at det er ok med dop, oppfordring til massedrap eller selvskading.

illustrasjonsbilde av Yohann Legrand CC-BY-SA 2.0
Musikk er en svært viktig del av mange unges hverdagsliv og musikken kan være kilde både til muligheter og problemer. Dette er også tema for konferansen i Bergen 10. august. Konferansen finner sted ved Universitetet i Bergen og er gratis og åpen for alle.  Illustrasjonsbilde: Yohann Legrand CC-BY-SA/2.0/

Musikkterapien brukes til å fokusere på hvilken rolle musikken spiller i forhold til spørsmål omkring helse, deltakelse og forebygging

- I rollen som musikkterapeuter og forskere kan vi spørre oss spørsmål som; hvilke implikasjoner kan musikk ha for utvikling av helsearbeid? Hvordan kan deltakelse i musikkrelaterte aktiviteter gi unge mennesker gode erfaringer i samhandling med både voksne og andre ungdommer? Hva skal til for at ungdom settes i stand til å hjelpe seg selv gjennom bruk av musikk? Hvordan kan musikken fungere som forebyggende på helseproblemer? sier Krüger.

Musikkens virkning  er avhengig av hvordan den brukes og hvordan den inngår i den enkeltes sosiokulturelle miljø

Forskere har pekt på sammenhenger både mellom musikkinteresse og antisosial og/eller risikoorientert atferd, og  sammenhenger mellom musikkpreferanse og selvmord. Andre forskere har funnet sammenhenger mellom ungdommers sviktende mentale helse og interesse for rap og heavy metal.

- På den annen side, sier Krüger, - finnes det etter hvert en del forskning på  musikkterapi og ungdom som viser at det er gode muligheter for å bruke musikk for å fremme helse og forebygge ungdommers problemer med fungering i hverdagslivet. Ifølge McFerran, som også skal delta på konferansen, har antall studier som handler om ungdom og musikkterapi, økt jevnlig siden 1970-tallet. Skole og sykehus er hyppigst nevnt i forskningslitteraturen når det gjelder arenaer for ulike musikkterapeutiske tiltak. Studier viser for eksempel hvordan musikkterapi kan brukes til å forebygge voldsepisoder mellom elever på ungdomstrinnet. Andre studier finner at musikkterapi er en effektiv tilnærming overfor ungdomsskoleelever med læreproblemer. McFerran har sammen med kolleger utviklet et program for gjennomføring av samfunnsorientert musikkterapi i skolen, hvor oppmerksomheten rettes mot verdier som likeverd og fellesskap.

Uheldig snikterapi

En utfordring for terapeuter og andre voksne som skal arbeide målrettet med ungdom gjennom bruk av musikk, er at ungdom nødvendigvis ikke oppfatter musikk som terapi, i hvert fall ikke i tradisjonell betydning av ordet terapi.

-Musikken er en vesentlig del av ungdommers hverdagsliv, uavhengig av musikkterapeutisk hjelp og støtte. Fordi musikk er så viktig for ungdom kan vi som voksne havne i en felle der vi ”snikinnfører” terapeutiske tilnærminger. Det at musikk er populært og viktig for ungdom gjør at den blir til et kraftfullt virkemiddel som innehar potensialer for manipulasjon og forføring. Med andre ord, når vi bruker musikk ved helsefremmende arbeid for ungdom bør vi som musikkterapeuter  være oss bevisst hvilken virkning musikken kan ha overfor den enkelte ungdom og i ulike situasjoner, avslutter Krüger.

 


17. juni 2015 15:40