I forskningsfronten på lukkede oppdrettsanlegg

Oppdrettsnæringen kan få et nytt løft med delvis lukkede eller helt lukkede anlegg. Forskere i Uni Research leder an i utviklingen av kunnskap og løsninger.


Av Andreas R. Graven

To menn sitter i en båt. Foto
Forskerne Lars Ebbesson og Sigurd Handeland i forskningsgruppen Integrert havbruksbiologi i Uni Research miljø. Her er de ved Lerøys anlegg på Sagen i Samnanger, Hordaland. De ser nærmere på en av flere typer delvis lukkede oppdrettsanlegg som skal studeres nærmere i SFI-en CtrlAQUA. (Foto: Marit Hommedal)

Forskningen på delvis lukkede og lukkede anlegg skjer i et nytt Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), med navnet CtrlAQUA. I storsatsingen en SFI representerer, er Nofima vertskap med Uni Research som likeverdig forskningspartner. UiB og NTNTU er også norske partnere. Budsjettet til CtrlAQUA er 199 millioner kroner.

Det området i SFI-en som Uni Research leder, skal ha fokus på optimalisering av vekst, samt god helsetilstand og velferd for fisken.

Morgen ved fjorden

Forskerduoen Lars Ebbesson og Sigurd Handeland har tatt turen til Sagen ved munningen av Trengereidfjorden i Samnanger, en kort avstikker ned fra hovedveien.

– Utfordringene for oppdrettsnæringen er lusenivå og rømminger, dette er utfordringer vi vil komme i møte med delvis lukkede og lukkede oppdrettsanlegg, sier Handeland.

Ebbesson og Handeland peker oppstemt ut mot fjorden. De to er en del av Uni Research Miljøs forskningsgruppe Integrert havbruksbiologi. Med på laget er også forskerkollegene Tom Ole Nilsen og Marco Vindas.

Begeistringen denne dagen skyldes ikke først og fremst vakker vestlandsk natur – snarere den splitter nye installasjonen til Lerøy Vest AS ute i sjøen. Til Lerøys anlegg på Sagen har en slepebåt fraktet et nytt konsept for delvis lukkede oppdrettsanlegg. 

Forskjellige konsepter studeres

Den store, avlange plastkonstruksjon kalles Preline, og i Iikhet med andre delvis lukkede anlegg flyter de i sjøen.

– Både konseptet med Preline, og andre typer delvis lukkede anlegg vi skal studere i SFI-en i årene framover, er veldig spennende. I anlegget her ute er det spesielt interessant at fisken får mosjon ved å svømme i en strøm. I hver ende av anlegget finnes en søyle, der man kan regulere vanndybden og vannutskiftingen, sier Handeland.

Minst tre forskjellige konsepter for anlegg skal studeres i SFI-en CtrlAQUA, og forskningsinnsatsen er delt inn i tre forskjellige områder.

Det området som Uni Research skal lede, handler om produksjonsbiologi. Her vil fokus være på optimalisering av vekst, samt sikre god helsetilstand og velferd for fisken.

– Å være med på et så stort prosjekt som dette sammen med andre institusjoner, der vi undersøker ulike miljøer for oppdrettsfisken, er veldig spennende. Vi vil definitivt få mye ny kunnskap, og jeg tror virkelig at lukkede anlegg vil være til hjelp for oppdrettere i framtida. Næringen tenker allerede bærekraft, men trenger et løft, og vi kan bidra til at den utvikler seg på en enda mer bærekraftig måte, sier Ebbesson.

På høyt internasjonalt nivå

Et av målene med en SFI er å utvikle kompetanse på et høyt internasjonalt nivå – på områder som er viktig både for innovasjon og verdiskaping.

Noe av det viktige med å utvikle slike delvis eller helt lukkede systemer er å vise både myndighetene og oppdrettsnæringen at lakseoppdretten kan øke, til tross for dagens problemer med lus og svinn, sier Ebbesson.

Han leder arbeidet med fiskeproduksjon og velferd i CtrlAQUA.

– Per i dag er det satt ganske mange begrensninger for næringen nettopp på grunn av problemene med lakselus. Med lukkede systemer kan dette endre seg vesentlig, sier han.

Seniorforsker og kollega Sigurd Handeland forteller på sitt sedvanlig engasjerte vis at Uni Research kommer med en solid dose erfaring inn i prosjektet.

– Vi har jobbet med lukkede anlegg de siste tre årene, og resultatene for fisk opptil en kilo har faktisk vært veldig lovende, med under 1 posent svinn i de nå avsluttede forsøkene i Skånevik-tanken til Marine Harvest. Selv om også slike systemer har sine utfordringer, er fordelene med et delvis lukket flere: ikke bare reduserer vi eksponeringen mot lus, vi forkorter også den tidlige sjøfasen, der vi har sett tap på inntil 20 prosent av laksen, sier Handeland.

Kritisk fase for fisken

Forskerne vil finne ut om fisken kan bli mer robust, og tåle endringer bedre, av å være i systemet opp til en kilo, før den settes ut i tradisjonelle påvekstanlegg med åpne nøter.

– Den første vekstfasen opp til 1 kilo anses som den mest kritiske for fisken, sier Handeland.

Ebbesson ser fram til å jobbe sammen med forskere i Nofima, som er vertskap for SFI-en CtrlAQUA.

– Vi har allerede et mangeårig samarbeid bak oss der vi kombinerer og utfyller hverandre. SFI-en styrker samarbeidet og kompetansen mellom oss ytterligere. Vi blir ledende innen forskningen på lukkede oppdrettsanlegg, sier Ebbesson.

Handeland forteller at minst tre typer lukkede anlegg vil bli forsket på. Den ene er nevnte Preline, mens den største kalles Aquadrome. Et tredje konsept er en såkalt Flexibag.

Disse tre er alle semi-lukkede løsninger i sjøen, mens helt lukkede konsepter er på land.

Biomarkører

I forskningen skal det identifiseres biomarkører som gjør at næringen kan overvåke hvor bra fisken har det, hvilke miljøer som er bra og dårlige.

Aktiviteten representerer den internasjonale forskningsfronten innen området. Neste steg, etter målinger av miljøpåvirkninger og maksimering av vekst og velferd, vil være å identifisere når det er best å overføre fra lukket system og over til tradisjonelle anlegg med åpne nøter, sier Ebbesson.

Sigurd Handeland mener det er veldig viktig at en satsing på forskning på lukkede anlegg skjer nå, selv om oppdrettsnæringen allerede har fokus på bærekraft.

– Næringen kan ikke løse luseproblemet og alle andre utfordringer helt på egenhånd. Tidspunktet for en satsing er utvilsomt riktig. Så vil vi etter hvert få svar på om delvis lukkende og lukkende anlegg er en god løsning for oppdrettsnæringen, sier Handeland.

Fakta

Dette er CtrlAQUA

  • Centre for Closed-containment Aquaculture. Nytt senter for forskingsdrevet innovasjon.
  • Seniorforsker Bendik Fyhn Terjesen, Nofima, er senterleder.
  • Lars Ebbesson i Uni Research leder arbeidet med fiskeproduksjon og velferd sammen med seniorforsker Sigurd Handeland.
  • Seniorforsker Harald Takle i Nofima leder arbeidet med forebyggende fiskehelse.
  • Universitetet i Bergen skal ha hovedansvar for forskerutdanning i SFI-en. Samlet budsjett for CtrlAQUA: 199 millioner kroner over åtte år

Uni Research er partner i CtrlAQUA

  • Uni Research er forskningspartner i SFI-en CtrlAQUA, Nofima er vertsinstitusjon. Andre norske  partnere: UiB og NTNU. Freshwater Institute og Gøteborg Universitet er utenlandske partnere.
  • Bedriftspartnere fra leverandørindustrien: Krüger Kaldnes AS, Pharmaq Analytiq AS, Pharmaq AS, Oslofjord ressurspark AS, Storvik Aqua AS, Aquafarm Equipment AS.
  • Oppdrettspartnere er Marine Harvest ASA, Grieg Seafood ASA, Lerøy SeaFood Group AS, Cermaq Norway AS, Bremnes Seashore AS, Smøla klekkeri og settefiskanlegg AS.

Kilde: Uni Research og Nofima

Integrert havbruksbiologi

  • Forskningsgruppe i Uni Research Miljø som utfører grunnforskning om miljøets påvirkning på fiskens utvikling, vekst, reproduksjon, smoltkvalitet og sykdom.
  • Forskergruppen er blant noen få i Europa som integrerer nevrovitenskap med endokrinologi og fysiologi. Dette gjøres for å gi ny forståelse for hvordan oppdrettsbetingelser påvirker fiskens biologi. Kunnskapen benyttes til å forbedre og/eller etablere nye protokoller for oppdrett og forskjellige typer kultiveringstiltak.

Kilde: Uni Research

SFI

  • SFI-ordningen skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. SFI skal utvikle kompetanse på høyt internasjonalt nivå på områder som er viktig for innovasjon og verdiskaping.
  • Ordningen skal styrke teknologioverføring, internasjonalisering og forskerutdanning. Sentrene etableres for maksimalt fem pluss tre år.
  • Hovedkriteriet for å velge ut sentre er potensial for innovasjon og verdiskaping. Vitenskapelig kvalitet i forskningen må ligge på høyt internasjonalt nivå.

Kilde: Forskningsrådet


2. juli 2015 08:00

cp: 2018-07-17 23:17:29