Heldig og uheldig bruk av musikk

Mandag 10. august, samlet «Nettverket ungdom og musikkterapi» forskere og musikkterapeuter fra en rekke land for å utveksle kunnskap om hvordan ungdom bruker og blir påvirket av musikk.


Av Rune Rolvsjord

- Musikk er en svært viktig del av mange unges hverdagsliv og musikken finnes i de unges liv som kilde til både problemer og muligheter, sier Viggo Krüger, musikkterapeut og førsteamanuensis ved GAMUT – Griegakademiets senter for musikkterapiforsking. Han er også initiativtaker til konferansen.

Forskningen har vist at musikk har mange gode effekter og at mange har god utbytte av musikkterapi. Vårt forhold til musikk er likevel sammensatt, og de mulige negative virkningene av musikk er mangelfullt undersøkt og dokumentert. Katrina McFerran og Suvi Saarikallio har derfor forsket på ungdoms positive og negative erfaringer med musikk. Svarene viser at i noen tilfeller kan musikken forsterke og holde ungdommen fast i uheldige tankemønstre. Musikken kan være med på å opprettholde negative følelser. Dette finner de også beskrevet i musikkpsykologien. Sammen med Christian Gold har de derfor utviklet et sett av 13 spørsmål som musikkterapeuter og andre bør spørre seg når de jobber med ungdom og musikk.

Andreas Wölfl har sett nærmere på sammenhenger mellom musikk og vold. Musikken er emosjonenes språk og kan derfor ofte hjelpe oss med å håndtere og sortere vanskelige følelser. Av både biologiske, psykologiske og sosiale årsaker kan ungdom være utsatt for større aggressive impulser enn folk i andre livsfaser, argumenterte Wölfl.  For noen kan vold bli en måte å håndtere vanskelige følelser på. Musikk som forherliger vold kan forsterke disse impulsene. En viktig oppgave for musikkterapeutene er derfor å jobbe for å forebygge vold blant ungdom.
 

 

Katrina McFerran (University of Melbourne), Suvi Saarikallio (University of Jyväskylä) and Andreas Wölfl (Freies Musikzentrum, Institut Musiktherapie - München ) shared their research and knowledge at the conference. Foto: Rune Rolvsjord

 

Merethe Roaldsnes, Monika Overå og Giulia Fedrigo delte erfaringer fra sitt arbeid med ungdom og hvordan ungdom på ulike måter bruker musikk som en ressurs til håndtere sine vanskeligheter, enten de bruker musikken til å utrykke seg om det som er vanskelig , eller bruker musikken til å utforske seg selv og se seg selv på nye måter. Roaldsnes jobber med unge flyktninger som kommer til Norge, mens Monika Overå har jobbet med ungdom i rusbehandling ved Akershus Universitetssykehus.   Giulia Fedrigo jobber med barn og unge ved en barnevernsinstitusjon i Italia. Foto: Rune Rolvsjord.

 

Phillipa Derrington og Kassandra e’Silva jobber som musikkterapeuter i Skottland.  Typisk for måten de jobber på er at terapiarbeidet munner ut i form av et konkret musikkprodukt som for eksempel en musikkvideo eller en innspilt CD. Dette er for mange en kjekk bekreftelse på egne ressurser, men advarer Derrington, det kan også nøre opp under urealistiske og uheldige drømmer om artistkarrriere og berømmelse. Dette er noe musikkterapeutene må være seg bevisst i samarbeidet med ungdommene. Viggo Krüger jobber i med å skape arenaer der ungdom i barnevernet erfarer at deres evner og talenter kommer til nytte. Foto: Rune Rolvsjord.

 


12. august 2015 15:31