Spis fremtidens fiskemåltid

På Forskningstorget i Bergen skjuler det seg viktig forskning bak både fiskesuppe basert på skinn og bein, og fargerike drinker.


Av Andreas R. Graven

Bioteknolog Gro Bjerga med restråstoff av fisk som kan bli mer brukt også i matproduksjon i årene framover. På forskningstorget i Bergen 19. september møter du blant annet Bjerga og Biomega AS, som serverer fiskesuppe kokt på restråstoff av skinn og bein. (Foto: Andreas R. Graven)


I anledning Forskningsdagene her i vestlandshovedstaden rigger fagfolk fra Uni Research og en rekke andre institusjoner seg til på Festplassen lørdag 19. september.

Blant dem er bioteknolog Gro Bjerga i Uni Research, som forsker på enzymer til bruk i hydrolyse av restråstoff fra fisk. 

Hun leter blant annet etter nye og spesielt gode enzymer til bruk i nedbrytning av restråstoff fra fisk til bioingredienser.

Utviklingen av nye ingredienser handler ikke bare om industrien i seg selv, men også deg og meg. Fremtidens fiskemat kan inkludere mye mer av fisken enn i dag.

Enzymer i dypet - og kan fiskebein bli mat?

Gro Bjerga leder forskningsstasjonen med navn «Kan fiskebein bli mat?» sammen med Runar Stokke ved Senter ved geobiologi (CGB) på Universitetet i Bergen 

Forskerne dukker opp på forskningstorget sammen med selskapet BIOMEGA AS, som blant annet fremstiller oljer og fõr av fiskerestråstoff.  

Og det er Biomega AS skal servere smaksprøver på fiskesuppen: kokt på fiskebuljong fra restråstoff, nærmere bestemt fiskebein, skinn, og så videre. Sagt på en annen måte: fremtidens mat. 

Fra 11.30 til 16:00 kan du besøke 30 ulike forskningsstasjoner. 

Smakebiter av forskningen

Du får også smakebiter av selve forskningen:

- Stasjonen skal vise hvordan vi bruker enzymer i nedbrytning av restråstoff fra fiskerinæringen for produksjon av næringsmidler, sier Bjerga.

Du får vite mer om hvor enzymene hentes fra (CGB) i havdypet, hvordan det forskes på enzymer (Uni Research) og hvordan enzymene blir brukt i industrien (Biomega).

Videre blir det visning av video og demonstrasjon av hvordan enzymer fungerer ved at elevene/folk får utføre et elevforsøk med katalase - et vanlig, aktivt enzym - fra lever.

Bland og fotografer

På stasjonen «Det lagdelte havet», som styres av Uni Research Klima og samarbeidsarenaen Bjerknessenteret, kan du blande ditt eget lagdelte hav i et glass.
 

Forskerne Petra Langbroek (t.v) og Elin Darelius Chiche fra Uni Research klima, og Bjerknessenteret, møter du på forskningsstasjonen "Det lagdelte havet" - på Forskningstorget lørdag 19.september, Festplassen. (Foto: Andreas R. Graven)


Legger vi til en porsjon godvilje og andre fargerike væsker, blir det hele en aldri så liten drink.

Visste du at tettheten ikke er den samme i ulike typer vann? Blander du inn også andre ting med ulik tetthet, kan du få en riktig fin finlagdeling.

For eksempel er varmtvann lettere enn det kalde – og saltvann er tyngre enn ferskvannet.

Les mer om det lagdelte hav her!

Faktisk kan små ulikheter i tettheten trigge sterke havstrømmer. Lagdelingen påvirker også ting som issmelting og badetemperaturer.  

Du møter forskerne Petra Langbroek og Elin Darelius Chiche fra Uni Research klima, og Bjerknessenteret.

Vel hjemme igjen på kjøkkenet kan du etter eget ønske foreta liknende lagdelte drinker med væsker av ulik tetthet, slik som for eksempel oppvaskmiddel og honning! Post gjerne foto og oppskrift på Instagram #lagdelt2015, oppfordrer forskerne.

Kast klimaterningen

Litt lenger fram i tid, 25. september, inviterer blant annet forsker Stefan Sobolowski i Uni Research klima og samarbeidsarenaen Bjerknessenteret, til spennende klimakunnskap på en av stasjonene på Forskningsdagene UNG.

Stefan Sobolowski. (Foto: Andreas R. Graven)

Arrangementet finner sted fra klokken 18:00 på studentsenteret ved Universitetet i Bergen, og er spesielt rettet mot elever i videregående skole.  

Med Sobolowski og kolleger skal det handle om klimaendringer og naturlige variasjoner. Overskriften til stasjonen er «Kom og kast klimaterningen – enkle spill for en kompleks framtid.»

Naturen byr på stor variasjon, klimaendringer vekter terningen. 

- Selv med global oppvarming vil vi i framtiden få både våte og kalde år som tørre og varme.  Klimaendringer byr på usikkerhet, Vil framtiden se mer ut som sommeren 2014 eller sommeren i år? Kom og kast terningen og se om du får en varm sommer – skyldes resultatet klimaendringer eller normale variasjoner?, heter det i omtalen fra Forskningsdagene i Bergen.


16. september 2015 11:47

cp: 2018-12-17 20:16:00