Fosterbarn sliter med ettervirkninger av omsorgssvikt og vold

Halvparten av fosterbarn i skolealder har en eller flere psykiske lidelser som angst, PTSD, alvorlige relasjonsskader, atferdslidelser og ADHD.


Av Rune Rolvsjord

Stine Lehmann
Stine Lehmann disputerer for ph.d graden med avhandlingen «Mental Disorders in Foster Children, a Study of Prevalence, Comorbidity, and Risk Factors».  Foto: Universitetet i Bergen

Stine Lehmann er forsker ved RKBU Vest, Uni Research Helse. Hennes nye doktoravhandling er den første undersøkelsen av psykiske lidelser hos barn i norske fosterhjem.

Avhandlingen er basert på diagnostiske intervju med fosterforeldre og barnets lærer og omfatter 279 norske fosterbarn mellom 6-12 år.

Undersøkelsen viser at vel halvparten av disse barna fyller kriteriene for én eller flere psykiske lidelser. Det er ti ganger høyere enn blant norske skolebarn ellers.

Barnas diagnoser fordeler seg ganske jevnt mellom atferdslidelser, tilknytningsforstyrrelser, ADHD og angst og depresjon.

-Det er ofte overlapp mellom ulike diagnoser blant barna med psykiske lidelser, sier Stine Lehmnann.

Grov omsorgssvikt øker risikoen for psykiske lidelser

Lehmann og hennes kolleger finner også en tydelig sammenheng mellom skadelige omsorgsbetingelser og psykiske lidelser.

- Risikoen for psykiske lidelser hos barnet øker dersom barnet er utsatt for alvorlig omsorgssvikt, psykisk og fysisk vold i sin biologiske familie eller har flere plasseringer bak seg.

Loven sier at andre hjelpetiltak skal prøves ut før plassering utenfor hjemmet vurderes.

- De skadelige konsekvensene av omsorgssvikt og mishandling som vi dokumenterer, gjør at denne tilnærmingen bør balanseres med et enda sterkere fokus på beskyttelse av barnet, mener Lehmann.

Viktig å finne gode verktøy 

Lehmann mener funnene avdekker et stort behov for grundigere vurderinger av det enkelte barns psykiske helse, når det flyttes ut av hjemmet fra de biologiske foreldrene, og plasseres i fosterhjem.

-Funnene understreker betydningen av å ha gode verktøy som kan identifisere de barna som har behov for oppfølging og behandling når de plasseres i fosterhjem, mener sier Lehmnann.

I doktorgradsarbeidet har hun derfor undersøkt om spørreskjemaet Strength and difficulties Questionnaires (SDQ)  er ett hensiktsmessig verktøy for å avdekke de barna det gjelder.  Funnene tyder på at SDQ gjør denne jobben ett stykke på vei.

Samtidig viser studien att nær ett av fem fosterbarn har alvorlige relasjonsskader som ikke fanges opp ved hjelp av dette screeninginstrumentet.

Relasjonsskadene kan forklares som tilknytningsforstyrrelser

For å forstå relasjonsskader blant barn brukes ofte begrepet tilknytningsforstyrrelser.

Tilknytningsforstyrrelser er en hyppig brukt diagnose for barn utsatt for mishandling og omsorgssvikt. Kunnskapen om tilknytningsforstyrrelser hentes hovedsakelig fra studier på barn som er vokst opp under ekstremt belastende forhold i institusjoner.

Lehmann undersøker derfor om det også er riktig å forklare relasjonsskadene hos barn, som har opplevd alvorlig omsorgssvikt og mishandling i sin biologiske familie, som tilknytningsforstyrrelser.

- Våre funn gir støtte for dette. Tilknytningsforstyrrelsesbegrepet kan bidra til å forstå relasjonsskader og behov hos barn som er utsatt for mishandling og omsorgssvikt i familien, sier Lehmann


15. oktober 2015 11:13

cp: 2019-09-23 18:16:37