Kronikk: Innvandrer-entreprenørskap i nord, av Mai Camilla Munkejord

Et økende antall innvandrere starter bedrifter i distriktene både i Norge og i Europa for øvrig. Dette skaper arbeidsplasser og verdiskapning både økonomisk og av mer sosiokulturell art. 

Mens det i Norge knapt finnes studier om innvandrerentreprenørskap over hodet, er feltet voksende internasjonalt. Dette henger ikke minst sammen med at entreprenørskap i mange land fremmes som ett viktig tiltak for å bidra til å få flere innvandrere inn i arbeidsmarkedet. Med den ferske gründermeldingen gjelder dette også i Norge. 

I 2012 gjorde jeg en større kvalitativ studie om innvandrere som har startet egen virksomhet i Finnmark. Dette inkluderte bedriftsbesøk og dybdeintervjuer med til sammen 29 gründere. I tillegg intervjuet jeg en del ektefeller og andre partnere som var involvert i driften. Gründerne hadde startet en rekke bedrifter som blant annet brudesalong, bilverksted, arkitektfirma, malerfirma, spa, kafeer, fast food, restauranter og butikker, de drev med massasje og akupunktur og opplevelsesbasert turisme. 

Ahmed er en av entreprenørene jeg intervjuet. Han ble opprinnelig bosatt Oslo kommune da han kom til Norge som flyktning for ti år siden. Han lærte norsk og fikk arbeid, og tok senere over en innvandrerbutikk. Etter noen år dro han til Finnmark på ferie for å besøke noen venner og prøve elvefiske. Han elsket oppholdet og bestemte seg for å flytte nordover sammen med sin kone. I Finnmark startet de en pizzeria som i dag har seks ansatte. Som han sier: «Det var ikke bare businessen som dro oss hit. Jeg liker også naturen og fiskemulighetene her, både sommer og vinter.» Marja er en av de andre informantene. Også hun legger vekt på lokale forhold som en motivasjon for hennes og mannens avgjørelse om å starte egen virksomhet i Finnmark. De var begge i faste stillinger i offentlig sektor, men valgte å kjøpe et tidligere fiskemottak da det ble lagt ut for salg for å sørge at denne bygningsmassen skulle bli tatt vare på av lokalhistoriske grunner. Dessuten ønsket det å bidra til lokale arbeidsplasser og fremtidstro blant stedets ungdommer gjennom å bygge om det gamle fiskemottaket til et gjestehus for fisketurister. Layla, en russisk dame som sammen med sin mann driver et firma innen kulturnæringssektoren, legger også vekt på betydningen av sted, men da mer relatert til regional tilknytning. Hun sier for eksempel følgende: 

Vi hadde lyst til å gjøre noe sammen, gjøre noe for oss selv, og vi hadde lyst til å skape større verdier for oss selv i form av økonomiske verdier som vi så potensialet for. Men også skape verdier for samfunnet vi lever i. Kanskje ungene våre blir litt mer stolte av oss og alt det der (latter). Vi hadde rett og slett lyst til å gjøre noe betydningsfullt og meningsfylt (for folk her), samtidig som at vi ville leve av det. 

Ulike veier inn i entreprenørskap 

Mai Camilla Munkejord  under gründerkonferansen Energetics! i Drammen, foto Nils Maudal.

Det er ulike årsaker til at gründerne jeg intervjuet valgte å starte egen virksomhet. Noen få valgte å starte egen virksomhet på grunn av arbeidsledighet. Noen startet egen bedrift for å unngå det vi på engelsk kaller underemployment (undersysselsetting). Noen av gründerne hadde startet et firma (innen arkitektur og akupunktur) fordi de hadde bestemte kvalifikasjoner som etter hvert ble etterspurt i lokalsamfunnet, mens andre startet egen virksomhet for å muliggjøre drømmen om å bo i Finnmark. Den helt klart vanligste årsaken for oppstart av egen virksomhet var likevel entreprenørskap som et foretrukket valg for personer i tilfredsstillende lønnsarbeid, men som valgte å starte egen bedrift for å «gjøre noe meningsfylt», for å «utvikle seg selv», være sin «egen sjef» og/eller oppnå en «større fleksibilitet» i hverdagen. En del av disse informantene var motivert av et ønske om å oppnå en «høyere yrkesmessig status». 

Viktigheten av å anerkjenne innvandrerne som ressurs 

Noen av innvandrerentreprenørene jeg har intervjuet opplever at lokalsamfunnet har løftet dem frem, mens andre forteller at de opplever en sårhet og en usikkerhet omkring hvorvidt de hører hjemme på sitt nye bosted. Det kommer for tiden stadig nye grupper innvandrere til alle deler av Norge. Ikke bare flyktninger, men også arbeidsmigranter og familiegjenforente personer. Dette innebærer en rekke muligheter og utfordringer for kommunenes tverrfaglige integreringsarbeid. Min studie viser at det er viktig å se og anerkjenne innvandrere som ressurs for nærings- og stedsutvikling. Her kan kommuner og fylkeskommuner bidra på en rekke forskjellige måter, gjerne i samarbeid med Norsk senter for flerkulturell verdiskapning (NSFV), NAV, Innovasjon Norge, Distriktssenteret, utdanningsinstitusjoner, bedrifter og andre relevante aktører. 


Fakta 

• Finnmark er nesten like stort som Danmark, og har ca 75000 innbygger 

• Etter tiår med negative tall har befolkningen siden 2007 stabilisert seg, blant annet på grunn av innvandring. I 2012 var det 6773 førstegenerasjons innvandrere i Finnmark. Det tilsvarer 9.2% av befolkningen •Rundt 4% av befolkningen er selvstendig næringsdrivende i Finnmark , mens andelen entreprenører blant innvandrerbefolkningen i Finnmark er noe lavere: 3.2% 

• Over 170 innvandrere driver egen virksomhet i Finnmark 

Kronikken ble publisert i Altaposten 12.11.2015


13. november 2015 08:55

cp: 2019-06-16 16:16:40