TV-dokumentar med CO2-hjelpere i hovedrollen

Mikrober som er viktige for livet i polhavet rundt Svalbard, og ikke minst havets evne til CO2-opptak, påvirkes av klimaendringene. 


Av Andreas R. Graven

Prosjektleder Aud Larsen i Uni Research sammen med dokumentarfilmskaper Ingvill Warholm, som står bak dokumentaren som sendes på Schrødingers katt. (Foto: Warholm Film)


Se forskere fra blant annet Uni Research og Universitetet i Bergen jakte svar på hvordan havets små hjelpere blir påvirket, i ny dokumentar på NRK1.

Klikk her for å se dokumentaren: Schrødingers katt: De usynlige hjelperne

Forskernes feltarbeid sommeren 2015 i Ny-Ålesund på Svalbard danner utgangspunktet for dokumentaren.

- Mikroorganismene i havet, som små alger og bakterier, er viktige fordi de danner grunnlaget for alt livet høyere opp i næringskjeden. For eksempel som fisk, sel, hval, isbjørn og i siste instans oss mennesker, sier Aud Larsen i Uni Research Miljø.

- Mikroorganismene er også helt sentrale for havets opptak av CO2 fra atmosfæren, og for flyten av karbon og næringssalter i havet, fortsetter hun.

En av tingene som skjer når permafrosten smelter som følge av global oppvarming, er at havet i Arktis vil få tilført mer organisk karbon og endret mengde og sammensetning av næringssalter.

En rekke eksperimenter

I løpet av sommeren har prosjektlederne Aud Larsen (Uni Research) og Gunnar Bratbak (UiB) og deres kolleger utført en rekke eksperimenter i prosjektet MicroPolar.

Fra Uni Research var også forsker Jessica Louise Ray med på feltarbeidet i Ny-Ålesund.

Prosjektet skjer i tett samarbeid med det EU finansierte prosjektet Ocean Certain som koordineres av NTNU.
 

Her er forskerne i arbeid utenfor Ny-Ålesund på Svalbard. Vannprøver med mikrober samles inn med vanntanker og tas med til analyser. 


- Vi gjorde et forsøk der vi undersøkte hva som skjedde i konkurransen mellom alger og bakterier (forbrukerne og produsentene av CO2) når vi tilsatte mer organisk karbon samtidig som vi enten tilsatte eller fjernet hoppekreps, altså situasjonen om vinteren versus sommeren, forklarer Larsen.

Det er også samlet inn en lang rekke prøver fra feltarbeidet i prosjektet, som er finansiert av Forskningsrådet. 

Nå er forskerne i gang med analysene av alle prøvesvarene. I alt har 25 forskere fra UiB, NTNU, NIVA og Uni Research vært samlet til feltarbeidet i Ny-Ålesund.

Viktige hoppekreps

Forskerne har også inkludert noen litt større organismer i undersøkelsene sine, med nevnte hoppekreps som de største.

- Hoppekreps er viktige fordi de fungerer som bindeledd mellom de små mikrobene og resten av næringskjeden, altså fisk og pattedyr, sier Larsen.

Hoppekreps er Arktis er i dypet om vinteren men kommer opp i den produktive sonen om sommeren

Larsen opplyser at resultatene så langt viser at forsøket med konkurranse mellom alger og bakterier var vellykket:

- Selv om hoppekreps spiser verken bakterier eller de små algene så vi at konkurransen mellom alger og bakterier ble tydelig påvirket av hoppekrepsen. Når der er mye hoppekreps vinner de små algene i konkurransen om næringssalter.

Fordi bakteriene taper konkurransen om næringssaltene blir de dårligere til å forbruke karbon når der er mye hoppekreps.

Hvem vinner og taper?

I tiden som kommer skal forskerne blant annet undersøke mer nøyaktig hvilke alger og bakterier som vinner og taper kampen om dominans og overlevelse når klimaet endres globalt.
 

Ny-Ålesund på Svalbard, en av verdens nordligste bosettinger. Kun noen titalls mennesker er fastboende gjennom hele året. Forskningsaktiviteten er stor, særlig i sommermånedene.


Mikroorganismene forskerne har undersøkt er veldig forskjellige både i størrelse, hvordan de ser ut, og hva de gjør.

- Vi kan for enkelhets skyld dele dem i to store grupper. Vi har små alger som tar opp CO2 og omdanner dette til organisk karbon/materiale. De er viktige både som grunnlag for alt liv, og som forbruker av stadig økede mengde CO2.

- Så har vi bakterier som bruker organisk materiale (karbon), bryter det ned og resirkulerer næringsstoffene. I denne prosessen produseres CO2. Både de små algene og bakteriene trenger næringssalter og er i en konkurransesituasjon for å få tak i disse stoffene, sier Larsen.

Dokumentaren vises som et ledd i NRKs klimauke, og som en oppkjøring fram mot klimatoppmøtet i Paris 30. november - 11. desember.  


24. november 2015 10:52

cp: 2017-12-18 02:16:53