Hvor mange deltakere trenger vi i en kvalitativ studie?

En ny artikkel fra Allmennmedisinsk forskningsenhet ser på faktorer som er med på å bestemme hvilken utvalgsstørrelse som kan danne best mulig grunnlag for analyse av data fra kvalitative intervjustudier.

Hvordan kan vi vurdere hvor stort utvalget bør være i en kvalitativ intervjustudie for å kunne gjennomføre en forsvarlig analyse? Dette er et stadig tilbakevendende spørsmål som melder seg i planleggingsfasen, underveis i datainnsamling og analyse og ikke minst i møtet med redaktør og reviewere når den ferdige artikkelen sendes inn til vurdering.

Prinsipper for overførbarhet er ulike for kvalitative og kvantitative studier. Derfor er også prosedyrene for sammensetning og omfang av utvalget ulike. En kvalitativ studie bygger som regel på et strategisk utvalg av begrenset størrelse, mens en kvantitativ studie forutsetter et representativt utvalg, gjerne så stort som mulig. Derfor er det ikke et mål for en kvalitativ studie at N er så stort som mulig. Det er viktigere at utvalget omfatter deltakere som kan gi mest mulig relevant og variert informasjon som kan belyse problemstillingen.

Begrepet «metning» (engelsk: saturation) er hentet fra den kvalitative metodetradisjonen Grounded Theory og har vært mye brukt som kriterium for passelig deltakerantall i kvalitative studier. Spørsmålet er imidlertid om dette begrepet er egnet når andre kvalitative forskningsmetoder brukes.

Forsker Kirsti Malterud har sammen med danske kolleger ved Forskningsenheden for almen praksis i København, Volkert Siersma og Ann Dorrit Guassora, sett nærmere på faktorer som er med på å bestemme hvilken utvalgsstørrelse som kan danne best mulig grunnlag for analyse av data fra kvalitative intervjustudier. Med utgangspunkt i et tenkt eksempel – et prosjekt om hvordan diabetespasienter steller sine fotsår og hvorfor de gjør det slik – har forfatterne utviklet begrepet «informasjonsstyrke» (engelsk: Information Power»).  Utvalgets informasjonsstyrke bestemmes av 1) studiens problemstilling, 2) utvalgets spesifisitet, 3) studiens teoretiske forankring, 4) dialogkvaliteten i intervjuene og 5) analysestrategien.  I artikkelen presenteres eksempler på hvordan høy og lav informasjonsstyrke innen disse ulike dimensjonene til sammen indikerer hvor stort utvalg som vil være hensiktsmessig. Forfatterne argumenterer for at informasjonsstyrke bør erstatte metning som kriterium for utvalgsstørrelse.

Kilde

Malterud K, Siersma VD, Guassora AD. Sample size in qualitative interview studies: Guided by information power. Qualitative Health Research. Published online November 27, 2015, doi: 10.1177/1049732315617444.

 

 

 


7. desember 2015 13:45

Personer involvert