Vil ha første norske kartlegging av mikroplast i Bergen

Ingen vet hvor mye mikroplast som skjuler seg på havbunnen langs norskekysten. Forskere i Uni Research vil starte undersøkelser i Byfjorden i Bergen.


Av Andreas R. Graven

Forsker Marte Haave (t.h) i Uni Research Miljø sier det er nødvendig å kartlegge omfang og effekter av mikroplast, og håper på støtte til et prosjekt i Byfjorden i Bergen. Til venstre masterstudent Tiril Klunderud ved UiB, som Haave er medveileder for. Hun skal læres opp i bruken av analyseverktøyet på bildet. (Foto: Andreas R. Graven) 


Verken i norske eller internasjonale farvann er mikroplast på havbunnen godt nok kartlagt.

– Plast som forurensningsproblem vil fortsette å øke. Dermed blir det også nødvendig å kartlegge omfanget og effekter av mikroplast, for eksempel opptak av mikroplast i næringskjeden, sier forsker og toksikolog Marte Haave i Uni Research Miljø, SAM-Marin.

– Når EUs direktiv for marin strategi skal implementeres i løpet av 2016, må også vi i Norge få oversikt over alle miljøtrusler i havet, mikroplast inkludert, fortsetter hun.

– Må levere også i Norge

En ny rapport fra  World Economic Forum antyder at plastmengdene er store: innen 2025 risikerer vi at verdens hav inneholder ett tonn plast per tre tonn fisk. 

Denne plasten brytes ned til små partikler som binder miljøgifter, tas opp i fisk og risikerer å havne på middagsbordet vårt. 

Forsker Marte Haave. (Foto: Andreas R. Graven)

Haave forteller at opptak av plast allerede er påvist i kreps, krabbe, blåskjell - uten at man skal slutte å spise sjømat av den grunn, mener forskeren.

– Vi vet alt for lite foreløpig, myndighetene har veldig lite data å støtte seg på. Men mange land, ved FN og EU, er ute etter å dokumentere tilstanden. Det er bare et spørsmål om tid før vi må kunne levere også her i Norge, sier Haave.

Potensielle skadeeffekter

Uni Research-forskeren leder et nytt prosjekt som søker støtte fra Regionalt forskingsfond Vestlandet. Forskerne håper å kunne starte mikroplast-undersøkelser i Byfjorden i Bergen så snart som mulig.

– Det er godt kjent at stor plast er skadelig for dyreliv og miljø. De potensielle skadeeffektene av mikroplast er på mennesker og dyr er også betydelige, sier Haave.

Bunnlevende dyr, skalldyr og fisk kan forveksle mikroplast med planteplankton og tro det er mat. Blåskjell kan for eksempel ta opp mikroplast fordi de filtrerer store mengder vann for å fange små, spiselige partikler.

– Siden plast kan binde miljøgifter, er det helt klart en risiko for at skadelige stoffer kommer over i næringskjeden og maten vi spiser. Hvilken betydning mikroplast egentlig har for et dyrs opptak av miljøgifter er et hett tema for forskning. Hvis du som forbruker skal spise fisk du kjøper eller har fanget selv, vil du ønske at matmyndighetene har kunnskap nok til å kunne vurdere om fisken er trygg, eksempelvis utfra hvor den er fisket, sier Haave.

Hun påpeker at prosjektet til Uni Research Miljø, SAM-Marin, vil være et veldig viktig første steg, fordi det vil gi forskerne et tilgjengelig datasett på både forekomst, omfang og kilder til mikroplast.

– Vi håper at den kunnskapsplattformen vi bygger opp i Bergen vil komme forskere i hele landet til gode, sier Haave.

Nytte av flere tiår med data

Forskerne drar nytte av data fra over førti år med overvåking av Byfjorden i Bergen og omegn.
 

Siden 1970-tallet er det tatt prøver fra en rekke steder i Byfjorden i Bergen, og denne miljøovervåkingen kommer forskerne til gode. (Foto: Andreas R. Graven) 


– Den gode kjennskapen til disse områdene er en viktig drahjelp, fordi vi vet så mye om vannstrømmer og hvor annet avfall avsettes på bunn. Vi får også tilgang til flere prøver gjennom overvåkningen som Bergen kommune gjør, sier Haave.

Uni Research Miljø, SAM-Marin er dessuten medveileder for masterstudent Tiril Klunderud ved UiB, som skal på opplæring i Tyskland for å lære mer om de analysemetodene som man har begynt å ta i bruk der.

Det er veldig viktig for god sammenlikning med andre land og områder at metodene som brukes er like.

Med denne opplæringen vil laboratoriet være det hittil eneste i Norge som utfører undersøkelser av mikroplast på havbunnen etter metodene som sannsynligvis vil bli de foretrukne i europeisk sammenheng, opplyser Haave.

Fra maling, bildekk - kosmetikk

Mikroplast kan komme fra plastproduksjon, maling og bildekk, eller nedbrutt plastavfall, men også fra kosmetikk, tannkremer, og fiber i syntetiske klær. I likhet med slipemidler i for eksempel skrubbekremer og tannkrem, havner bittesmå plastfibre fra klær i avløpsvannet, ved vask.

– Det er vist at det kan være så mange som tusenvis av partikler fra hvert plagg per vask, sier Haave.

Mikroplast oppstår også ved nedbryting av større plastgjenstander, som når større biter plastavfall slites eller brytes ned av UV-lys, vind, bølger og vær.

Et av målene med undersøkelsene er å kombinere velkjente metoder for undersøkelser for etter hvert å bygge et solid kunnskapsgrunnlag for myndighetene som skal forvalte kyst- og havområder i Norge.

Et annet mål med prosjektet er å kartlegge hvordan mikroplast har spredt seg langs norskekysten.

– Det er veldig dyrt og arbeidskrevende, både å ta prøver av havbunnen og å finne ut hvor mye plast som er der. Det er derfor lurt å vise med strømmodeller hvor plasten mest sannsynlig har havnet, for deretter å ta prøvene der vi forventer å finne plast, eller der vi forventer rene områder. Med en god modell kan man spare seg for mye ekstra arbeid, og komme frem til gode svar raskere og billigere, sier Haave. 


10. februar 2016 08:49

Personer involvert

cp: 2017-06-29 01:46:00