Mangler fortsatt svar om innvandreres frivillige innsats

En liten «elite» godt integrerte innvandrere med høy utdanning driver frivillig arbeid på nivå med nordmenn flest, antyder ny rapport. Hva andre innvandrergrupper gjør, er ennå ikke godt nok kartlagt. 

– Å kartlegge frivillig engasjement er viktig fordi det kan si noe om status for integrering av innvandrere i Norge, sier sosiolog Ivar Eimhjellen ved Uni Research Rokkansenteret. (Foto: Andreas R. Graven)


– Det vil være nødvendig med andre, grundigere og mer kostnadskrevende metoder enn nettbaserte spørreundersøkelser for å få bedre svar, sier sosiolog Ivar Eimhjellen ved Uni Research Rokkansenteret.

Han står bak den nye rapporten Innvandrarar si deltaking i norsk frivilligliv, som er et resultat av forskningsprosjektet Frivillig innsats og integrering ved Senter for forsking på sivilsamfunn og frivillig sektor.  

Dette er et samarbeid mellom forskere ved Uni Research Rokkansenteret og Institutt for samfunnsforskning.

Grunnlaget for den nye rapporten er blant annet surveystudien Innvandrerundersøkelsen 2015,  der 5000 innvandrere og barn av innvandrere svarer på spørsmål om deltakelse i frivillige organisasjoner.

Frivillighet forteller om integrering

Noe av hensikten med Eimhjellens rapport var å finne ut hvor mye frivilig arbeid innvandrere i Norge driver, og hva slags organisasjoner de medvirker i.

– Å kartlegge frivillig engasjement er viktig fordi det kan si noe om status for integrering av innvandrere i Norge. Sammen med arbeidsmarkedsintegrasjon er deltakelse i det norske sivilsamfunn spesielt viktig for sosial og politisk integrering, sier Eimhjellen.

Rapporten viser en sammenheng mellom frivillig arbeid generelt og sosial kapital, og mellom deltakelse i innvandrerorganisasjoner og religiøse organisasjoner og mangfold i sosiale nettverk.

– At man har venner og bekjente med ulik bakgrunn og ulike kjennetegn i forhold til seg selv, kan være et mål på sosial integrasjon i det norske samfunnet, sier Eimhjellen. 

– Men, selv om vi fant en sammenheng vet vi ikke hva som kommer først og hva som kommer sist; om det å ha et mangfoldig sosialt nettverk fører til deltagelse, eller om deltagelse fører til et mer mangfoldig nettverk. Det kan også være andre faktorer som påvirker begge både nettverk og deltagelse, legger han til. 

Trenger mer kunnskap

Den nye rapporten gir derimot ikke noe entydig svar på hvor mye frivillig arbeid innvandrere flest i Norge er med på.

Svarprosenten i spørreundersøkelsen som danner grunnlag for rapporten endte nemlig på under 10 prosent, noe som er veldig lavt.

I tillegg bestod de som faktisk svarte av det man kan kalle et  «eliteutvalg» av innvandrerbefolkningen; unge godt integrete folk med lang botid og høy utdanning. 

– De som svarte er etter alt å dømme relativt like nordmenn flest, så vi må ta ganske store forbehold og kan ikke generalisere resultatene på innvandrerbefolkningen i Norge som helhet. Vi har rett og slett ikke fått ny kunnskap om de vi ønsket å vite mer om, sier Eimhjellen.

Mer ressurskrevende undersøkelser

– Det er behov for mer ressurskrevende undersøkelser enn enkle, nettbaserte surveys. Vi må ha undersøkelser som gir langt høyere svarprosent og som gir et mer representativt utvalg, sier Eimhjellen.

– Et alternativ er at vi utfører våre egne spørreundersøkelser, med et større ressursgrunnlag. Et annet alternativ er å kjøpe seg undersøkelsetid i Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse. I denne kan det foretas intervjuer ansikt til ansikt, hvilket gir helt andre muligheter enn de klassiske websurveyene, sier fortsetter han.

I SSBs levekårsundersøkelse fra 2014  ligger for eksempel  nivået av frivillig arbeid langt lavere (46 prosent) enn i i Innvandrerundersøkelsen fra 2015.

Dette underbygger Eimhjellens argument om at de er vanskelig å konkludere om nivået av frivillig arbeid i innvandrerbefolknigen generelt, og at resultatene fra den nye rapporten i størst grad kan sies å gjelde for godt integrerte, høyt utdannede og unge innvandrere og barn av innvandrere i Norge.


Referanse:

Ivar Sognnæs Eimhjellen. Innvandrarar si deltaking i norsk frivilligliv. Nye tal og metodiske utfordringar. (pdf.-fil)


2. mai 2016 08:38

cp: 2018-07-18 02:17:32