Lukker gapet mellom forskere og brukere

Å gi gode klimaprognoser på lokalt nivå er svært utfordrende. Likevel er det dette to nye forskningsprosjekt tar sikte på.

Prosjektet R3 tar opp behovet for bedre og mer robuste estimater av lokale klimaendringer. Ledet av seniorforsker Stefan Sobolowski. (Foto: Colourbox)


Uni Research og Meteorologisk institutt leder hvert sitt nye prosjekt under samarbeidsorganet Norsk Klimaservicesenter.

På siste dag av klimatilpasningskonferansen ”From Research to Actions and Transformation”, 29.-31. august i Bergen, inviterer prosjektlederne Stefan Sobolowski og Inger Hanssen-Bauer til workshop med dialog mellom forskere og brukergrupper, som kommuner, fylker, landbruk og næringsliv. 

Uni Research og Universitetet i Bergen er medarrangør av konferansen, som organiseres av Bjerknessenteret.  

Et mål for begge de nye forskningsprosjektene er å bygge bro mellom forskere og brukere, slik at all den dataen som blir produsert blir destillert til gode og brukbare produkt.

Destillere data

Prosjektet R3 med det fulle navnet  Relevant, Reliable and Robust local-scale climate projections for Norway, tar opp behovet for bedre og mer robuste estimater av lokale klimaendringer.

– Prosjektet kommer til å produsere store mengder data. Vi må destillere dataene slik at de blir nyttige for dem som trenger dem. Å finne mer ut om hvilke data kommuner og andre brukere har behov for, er et av målene med workshopen, sier Stefan Sobolowski, R3-prosjektleder og forsker i Uni Research Klima og Bjerknessenteret.

I R3, der også Uni Research Rokkansenteret er betydelig involvert, vil man dessuten adressere det såkalte "brukbarhetsgapet" mellom forskning på klimaendringer og beslutninger.

Behovet for bedre, robuste og troverdige estimater av lokale klimaendringer i beslutningsrelevante sammenhenger er presserende både i Norge og i utlandet, står det i omtalen til Prosjektbanken hos Forskningsrådet.  

Landbruk og infrastruktur

Også prosjekt PostClim, ledet av professor Inger Hanssen-Bauer ved Meteorologisk institutt, vil skreddersy data som gjør det enklere for ulike samfunnsområder å planlegge og tilpasse seg et klima i endring.

I dette prosjektet jobber forskerne sammen med brukere innen landbruk og infrastruktur, med formål om klimadata som gjør det mulig for de ulike gruppene å forberede seg på et klima i endring.

– Klimamodellene kan ikke brukes direkte på lokale forhold, det må inn en postprosessering. Men i en slik prosess må vi gjøre en rekke valg som påvirker resultatet. Derfor må vi vite hva de ulike brukergruppene trenger. Og ulike brukergrupper har ulike behov, forklarer Inger Hanssen-Bauer. Hun er også leder for Norsk Klimaservicesenter.

Tar hensyn til lokale forhold

Det er flere aktiviteter på gang i forskningen rundt klimaservice og klimatjenester på såkalt nedskalering av klimamodeller.

Det vil si at klimamodellene får en oppløsning som gjør at de kan skille for eksempel mellom fjelltoppene rundt en fjord og nede rundt fjorden der folk faktisk bor. En vanlig klimamodell er for grov til å få med seg slike lokale og svært viktige forskjeller.

Det er flere utfordringer for lokal og regional klimainformasjon. Det er det nevnte utilstrekkelige detaljnivået på lokalgeografi, det er systematiske feil i globale klimamodeller og en mangel på dialog mellom forskere og brukermiljøer.

I prosjektet R3 tar forskerne utgangspunkt i disse utfordringene og vil kombinere statistikk og dynamisk nedskalering av modellene, slik at man kan få ut parametre for lokale framtidsutsikter blant annet for nedbør og temperatur.

Forskerne ønsker flere kommuner velkommen til å være med i ressurgruppen.  Ønsker du og din kommune å delta på workshopen? Send en e-post til Ole-Andreas Brekke ved Uni Research Rokkansenteret, med navn og organisasjonstilknytning.

Pilotprosjekt på sitt andre år

I Hordaland er et pilotprosjekt for slik nedskalering allerede i gang. I prosjektet  HORDAKLIM, jobber forskerne sammen med kommuner og fylkeskommunen.

Prosjektleder Erik Kolstad er forsker i Uni Research, og dessuten tilknyttet Bjerknessenteret.

Sammen med kollegaer reiser Kolstad rundt i fylket for å sette opp nye observasjonsposter og høster lokal erfaring. Et eksempel er hvilke konsekvenser klimaendringene kan få for landbruket.

Kan man forvente at når våren kommer tidligere og høsten strekker seg lengre inn i vinteren, kunne man da for eksempel få tre avlinger på en sesong?

– Det viser seg at det er ikke så enkelt som det. Selv om høsten varer lengre, regner det også mer. Man kan ikke kjøre ut maskiner, det ødelegger jorden, sa Kolstad til radioprogrammet EKKO i vinter.

Hør hele innslaget om forskningsprosjektet HordaKlim på NRK P2 11. Januar 2016.


23. juni 2016 09:36

cp: 2019-06-16 01:46:26