Mer ekstremt regn – må regne med flere nedbørsrekorder

Det er bare å forberede seg på mer regn – og kraftigere regn – i tiårene framover i Hordaland. Nedbørsrekorden Bergen satte i juli i år blir ikke den siste...


Av Andreas R. Graven

Forsker og meteorolog Stephanie Mayer i Uni Research Klima. (Foto: Andreas R. Graven)

 

Beskrivelsene i Klimaprofil Hordaland bekrefter dessverre det mange frykter: Scenarioene fram mot år 2100 er av det våte slaget.

Ikke bare skal det regne mer – det blir flere kraftigere regnskyll.

– Vann blir en utfordring, ingen tvil om det. Nedbørsmengdene i Hordaland vil øke med 15 prosent fram mot 2100 sammenlignet med dagens klima, sier forsker og meteorolog Stephanie Mayer i Uni Research Klima. Hun er også tilknyttet Bjerknessenteret.

En mager trøst er det kanskje da at de intense nedbørsepisodene ikke ventes å øke like mye som på landsbasis, der en dobling er sannsynlig.

Klimaprofil Hordaland ble offentliggjort og overrakt til fylkespolitikerne i dag, 23. august. Profilen er utarbeidet av Norsk klimaservicesenter, et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Uni Research og Bjerknessenteret.

Den gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i fylket. Les hele klimaprofilen her. 

Klimatilpasning - snart nordisk konferanse

Forskerne skriver at klimaendringene særlig vil føre til behov for tilpasning med tanke på ekstremnedbør og økte problemer med overvann, havnivåstiging og stormflo, endringer i flomforhold og flomstørrelser - samt skred.

Fra 29. til 31. august arrangeres den fjerde Nordiske klimatilpasninbgskonferansen i Bergen, med over 60 foredrag og innlegg fra sentrale forskere, og dessuten fra forsikringsbransjen, byplanleggere - og klimaminister Vidar Helgesen. 

Havnivåstiging kan føre til at stormflo og at bølger strekker seg lengre inn på land enn i dag.

– Dette kan føre til skader på boliger og infrastruktur på grunn av oversvømmelser av område der man i dag ikke har registrert skader, påpekes det i klimaprofilen.

Varmere og våtere

I klimaprofilen tar man utgangspunkt i at det blir 4 grader varmere fram til 2100.

Dokumentet beskriver at klimaendringer i form høyere temperatur, mer intense nedbørepisoder og mer nedbør som regn er ventet å endre flomregimet i Hordaland.

I små, bratte nedbørfelt som reagerer raskt på kraftig regn, og i tettbygde strøk, vil mer intens lokal nedbør skape særlige problemer. I mindre bekker og elver må man også forvente minst 20 prosent økning i flomvannføringen. Man må være spesielt oppmerksom på at mindre elver kan finne nye flomveier», står det i klimaprofilen.  

På grunn av alt regnet ventes flere og større nedbørsflommer. Og: dessuten økt fare for blant annet jordskred, flomskred og sørpeskred, beskriver profilen.  

– Disse skredtypene kan bli både vanligere og mer skadelige. Sørpeskred som har høyt vanninnhold kan gå i svært slakt terreng, heter det videre.

Har fokus på høyt utslippsscenario

Mye av innholdet i profilen er hentet fra Klima i Norge 2100, der Stephanie Mayer i Uni Research var en av hovedforfatterne. Les mer om denne rapporten her.

– Klimaprofilen har fokus på et høyt utslippsscenario, kalt «business as usual» frem mot århundreskiftet. Det betyr at verdenssamfunnet fortsetter å øke klimagassutslipp som i de siste ti årene. Mange lurer kanskje på hvorfor vi er så pessimistiske, siden Paris-avtalen gir håp om lavere samlet utslipp av klimagasser.

– Men det skal planlegges for å være føre var. Det er slått fast i Stortingsmeldingen om Klimatilpasning at man skal legge til grunn høyt scenario når konsekvenser av klimaendringer vurderes. Med lavere utslippsnivå kan konsekvensene bli mindre alvorlige, sier Mayer.

HORDAKLIM-prosjektet

Mayer legger til at dersom forskerne skal gi mer lokal informasjon, kreves det prosjekter på et annet nivå med nedskalerte klimamodeller.

Det Uni Research-ledede prosjektet HORDAKLIM er nettopp et slikt prosjekt, som gir mer detaljert informasjon om lokalt avgrensede områder. Les mer om HORDAKLIM her.

Slik kan forskerne hjelpe både offentlige og private aktører i sin planlegging, med skreddersydde klimadata.

Inn i arealplanleggingen

NVEs regionsjef Brigt Samdal sier i en pressemelding at klimakunnskapen må inn i arealplanleggingen i kommunene.

– Kommunene må styre arealbruken bort fra fareområder. Dette er det beste og mest effektive virkemiddelet for å forebygge skader fra flom, stormflo og skred på nye boliger, sier Samdal.

Han peker på at store deler av befolkningen i Hordaland er konsentrert langs små og store elver og i skredutsatte områder. 

– Derfor er det spesielt viktig å planlegge godt. Bygninger og viktig infrastruktur må plasseres i tilstrekkelig avstand til flomfarlige bekker og elver. Bekker og vannveier bør holdest åpne, og ikke legges i rør, både av hensyn til flomavledning og vassdragsmiljør, sier Samdal videre. 


23. august 2016 08:03

cp: 2018-10-23 14:15:50