Opplever reduserte helseplager etter amalgamutskiftning

Therese Thornton Sjursen har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt hvordan pasienter opplever endring i helseplager etter amalgamutskiftning.


Av Hanne Fosheim og Rune Rolvsjord

tannbehandling
(Illustrasjonsbilde: colourbox.com)

Til tross for at det av miljøhensyn har vært et totalforbud mot bruk av amalgam som tannfyllingsmateriale i Norge siden 2011, er det fortsatt mange personer som har amalgamfyllinger. Noen av disse personene opplever uforklarte helseplager som de lurer på om kan være forårsaket av amalgamfyllingene de har. Det kan for eksempel være tretthet, hodepine og ledd- og muskelsmerter. Det har imidlertid ikke vært mulig å påvise en direkte årsakssammenheng mellom rapporterte helseplager og amalgamfyllinger. Unntaket er kontaktallergiske reaksjoner.

Doktorgradsprosjektet til Sjursen har vært en del av et større prosjekt hvor 20 pasienter med helseplager som de selv setter i sammenheng med amalgam, fikk erstattet alle amalgamfyllingene sine med andre tannfyllingsmaterialer. Ved hjelp av spørreskjema og intervjuer undersøkte Sjursen hvordan pasientene opplevde endring i helseplager.

Resultatene fra spørreskjema viste at de som fikk skiftet ut amalgamfyllingene sine, rapporterte om reduserte plager i munnen og ellers i kroppen tre år etter utskiftning. Variasjonen av helseplager og endringen av disse var imidlertid stor.

Forskerne undersøkte også pasienter i en sammenlignbar gruppe som ikke fikk tilbud om amalgamutskiftning. De rapporterte ikke slik reduksjon.

Pasientene som fikk skiftet ut tannfyllingene, ble også sammenlignet med en referansegruppe fra den generelle befolkningen. Selv etter utskiftning skåret disse pasientene fremdeles tydelig høyere på seks av 23 helseplager sammenlignet med personene i referansegruppen.

Fem år etter utskiftning intervjuet forskerne 12 av de 20 pasientene. I intervjuene beskrev flertallet at de hadde det bedre enn før utskiftningen, men de understreket også at det var usikkert om det var på grunn av amalgamutskiftningen.

-Årsakene til den rapporterte reduksjonen av helseplager er antakelig komplekse, noe pasientene selv også uttrykker i intervjuene. Det kom likevel tydelig frem at pasientene opplevde at det hadde vært viktig for dem å få skiftet ut amalgamfyllingene til tross for usikkerheten, sier Sjursen.

-Når vi manøvrer i et felt der det mangler sikre svar og diagnoser, er det viktig å anerkjenne pasientenes opplevelse av egne helseplager. Funnene i min avhandling gir grunn til å anbefale at   helsepersonell tar seg tid til å undersøke hva pasientene selv tenker har forårsaket helseplagene, og hvilke konsekvenser disse helseplagene har for det livet pasientene lever. En slik åpenhet og nysgjerrighet kan legge grunnlaget for at pasientene og legen eller tannlegen sammen kan prøve ut mulige behandlingstiltak og om ønskelig, ulike endringer av helseatferd, jobbsituasjon og lignende.

Sjursen understreker til slutt at det viktig at andre årsaker til helseplagene undersøkes og utelukkes før amalgamutskiftning vurderes. Dette er i tråd med Helsedirektoratets retningslinjer for utredning og behandling ved mistanke om bivirkninger fra odontologiske biomaterialer. Det er også viktig at pasientene på forhånd gjøres kjent med risikoen knyttet til å bytte fungerende amalgamfyllinger.

Doktorgradsprosjektet har vært i regi av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved Uni Research Helse.

Foto: UiB

Therese Thornton Sjursen disputerte 14.10.2016 ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: "Patients’ experiences of changes in health after removal of dental amalgam – quantitative and qualitative approaches”.

Kilde:

Sjursen, Therese Thornton. Patients' experiences of changes in health after removal of dental amalgam - quantitative and qualitative approaches. Bergen: University of Bergen, 2016


7. oktober 2016 13:52