Undersøker hvordan unge i fosterhjem har det i hverdagen

Forskere vil spørre ungdom i fosterhjem hvordan de har det i hverdagen, og hvilken hjelp som har vært nyttig.


Av Veronica Helle

Vil finne ut hva som fremmer positiv utvikling og livskvalitet hos ungdom i fosterhjem. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

- Ved å spørre ungdommene selv, får vi helt ny kunnskap om hva som bidrar til god helse og trivsel hos unge som bor i fosterhjem. Dette er nyttig for dem som skal hjelpe unge i fosterhjem, og kan også bidra til videreutviklingen av hjelpetilbudet, sier Marit Larsen, stipendiat ved RKBU Vest.

I hennes doktorgradsprosjekt forsker hun på hva som fremmer positiv utvikling og livskvalitet hos ungdom i fosterhjem. I tillegg vil hun undersøke hvilken hjelp barna og deres fosterforeldre får fra ulike tjenester, og om hjelpen oppleves nyttig og tilpasset deres behov.

Ved å undersøke betydningen av ulike faktorer som vennerelasjoner, familiesamhold, skoletrivsel og antall tidligere flyttinger, får forskerne mer kunnskap om hva som er viktig for de unges livskvalitet. Denne kunnskapen kan benyttes av tjenestene i møte med ungdommene og deres familier.

- Man kan ha mange problemer, men dersom man for eksempel opplever sosial støtte kan dette likevel bidra til økt livskvalitet, forteller Marit Larsen.

I 2011 spurte forskere ved RKBU Vest barnevernet, fosterforeldre og lærere til fosterbarn mellom 6 og 12 år hvordan barna hadde det. Halvparten av barna klarte seg bra på skolen, blant venner og i familien. Like mange av barna hadde vansker på ett eller flere av disse områdene. Dette var den første norske undersøkelsen av omfanget av psykiske lidelser hos barn i fosterhjem.

Nå spør forskerne ungdommene selv hvordan de har det i hverdagen. I tillegg undersøker de hvilken hjelp ungdommene får og hvordan de opplever hjelpen. De som var med i 2011, og som fortsatt er fosterbarn, inviteres til å delta, de har nå blitt 11-17 år. I tillegg inviteres fosterbarn mellom 11 og 17 år, som ikke var med i 2011, som bor i Telemark, Buskerud, Vestfold, Aust- eller Vest-Agder. Deres fosterforeldre inviteres også til å delta i studien. Dersom ungdommene gir tillatelse til det inviteres også kontaktlærer til å svare på spørsmål om ungdommens trivsel og skolegang.

Når barna blir ungdommer har de en større sfære, som kanskje ikke foreldrene har innsikt i. Derfor er det viktig at ungdommene selv svarer på hvordan de har det i hverdagen sin.

Prosjektet ledes av Stine Lehmann, forsker ved RKBU Vest, Uni Research Helse, med finansiering fra Norges forskningsråd. Marit Larsen sitt doktorgradsprosjekt har fått midler fra Ekstrastiftelsen, gjennom Norsk Fosterhjemsforening.

Forskere samarbeider med interesseorganisasjonene Norsk Fosterhjemsforening og Landsforeningen for barnevernsbarn. Dette samarbeidet hjelper oss til å forske på tema som er viktig for de det gjelder, og som er nyttig for videreutviklingen av tjenestene, sier Larsen.


29. november 2016 10:40

Personer involvert

cp: 2019-09-23 14:17:13