Undersøker psykisk helse hos barn med skilte foreldre

Barn som opplever at foreldrene skiller seg har flere symptomer på psykiske vansker. Forskere vil finne ut hva det er med skilsmissen som fører til disse problemene.


Av Veronica Helle

Vi vet ikke nok om hvilke faktorer som henger sammen med tilpasningsproblemer hos barn ved en skilsmisse. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Årlig opplever flere tusen barn at foreldrene skilles eller separeres. Selv om mange klarer seg greit viser forskning at barn av skilte foreldre, som gruppe, har flere symptomer på psykiske vansker og gjør det dårligere på skolen.

- Ikke alle barn påvirkes likt av en skilsmisse. Vi vet ikke nok om kjennetegnene ved barn og unge, og deres omgivelser som påvirker tilpasning etter en skilsmisse, sier Sondre Nilsen, prosjektleder og stipendiat ved RKBU Vest.

Berører flere områder
En skilsmisse berører flere områder av barn og unges liv. For noen endres hvor og hvordan de bor, familiens økonomiske situasjon, familiesamholdet og sosiale relasjoner og støtte påvirkes.

Forskere ved RKBU Vest ønsker å få mer kunnskap om hvordan skilsmissen i seg selv, og i samspill med andre livsendringer, påvirker barn og unges psykiske helse og skoleprestasjoner.

- Mer kunnskap om hvilke faktorer som har sammenheng med vanskene, kan bidra til å redusere tilpasningsproblemer, og unngå at de vokser seg større og blir mer varige, forteller Nilsen.

Tidligere studier viser at dårlig økonomi relatert til skilsmisse kan forklare en del av de negative utfallene. Samtidig gjør begrensninger ved flere av disse studiene at man ikke kan si noe om rekkefølgen i sammenhengene mellom skilsmisse, familieøkonomi, og psykiske helse.

- Vi vil nå se nærmere på om det er selve skilsmissen, bostedsordningen, familieøkonomien eller andre faktorer som har innvirkning på barnas psykiske helse ved et samlivsbrudd, forteller Nilsen.

Utvikling over tid
Prosjektet bruker data fra det longitudinelle prosjektet Barn i Bergen, en oppfølgingsstudie med informasjon om mange tusen barn. I tillegg skal dataene kobles til registerbaserte
opplysninger om inntekt og skolekarakterer.

- På denne måten kan vi følge barna fra starten på barneskolen, gjennom videregående skole og de første årene etter dette. For mange barn har vi dermed informasjon om deres psykiske helse før og etter skilsmissen, og om familiens økonomiske situasjon før og etter skilsmissen. Dette gjør det mulig å finne ut mer om hvordan disse faktorene samspiller og påvirker utviklingen hos barn og unge, forteller Nilsen.

Flere velger delt bostedsordning
Det har vært en endring i Norge med tanke på bostedsordninger og hvordan familier organiserer omsorgen ved samlivsbrudd. Det siste ti-året har det vært en stor økning i antall familier som velger at barna bor omtrent like mye hos mor og hos far etter skilsmissen. Internasjonale studier viser sammenheng mellom denne boformen og færre psykiske helseproblemer sammenlignet med andre boformer, men det finnes få studier av norske barn, hvor man har undersøkt hvordan deres tilpasning påvirkes av bostedsordning.

Sondre Nilsen får phd-midler fra Ekstrastiftelsen til prosjektet om skilsmisse og psykisk helse.


29. november 2016 10:17

Personer involvert

cp: 2019-09-23 17:17:15