Jobber seg til bedre helse

VIDEO: NAV-tiltaket Individuell jobbstøtte hjelper psykisk syke inn i arbeidslivet, viser ny rapport. 


Av Rune Rolvsjord


Tradisjonelt har psykisk syke fått tilbud om arbeidstrening i skjermede bedrifter.

I tiltaket Individuell jobbstøtte får deltakerne hjelp og oppfølging fra NAV til å finne og søke en jobb på en ordinær arbeidsplass. De ansettes på ordinære vilkår.

Oppfølgingen fra NAV fortsetter så lenge den enkelte ønsker det, også etter at deltakeren er i arbeid.

Forskere ved Uni Research Helse og Uni Research Rokkansenteret har nå evaluert tiltaket for å se om det hjelper folk til å komme ut i arbeidslivet. Av 410 personer fikk 229 tilbud om individuell jobbstøtte. De andre fikk tilbud om ordinær oppfølging.

Opptellingen viser at 37 prosent av deltakerne som fikk Individuell Jobbstøtte var i jobb ett og et halvt år etter at de tok imot tilbudet. Til sammenligning var 27 prosent av deltakerne som fikk ordinær oppfølging i jobb.  

- Dette er gode nyheter for alle med en psykisk sykdom som ønsker å delta i arbeidslivet. Den tydelige og signifikante forskjellen mellom deltakerne i IPS og deltakerne som fikk vanlig NAV-oppfølging viser at IPS er en god metodikk å følge, også i Norge, sier Tonje Fyhn i Uni Research, en av forskerne bak rapporten.

Les hele rapporten her: Effektevaluering av Individuell jobbstøtte (pdf)

Deltakerne som fikk Individuell jobbstøtte rapporter om bedre livskvalitet, bedre selvopplevd helse og lavere symptomnivå på depresjon - og bedre funksjon etter et år sammenlignet med de som fikk ordinær oppfølging.

- Dette viser at deltakelse i IPS fører til en forbedring på flere av livets områder. Det gir troverdighet til perspektivet om at arbeid bør være en del av resepten for psykisk syke, sier Fyhn.
 

to bilmekanikere jobber
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Inntakskriteriene for Individuell jobbstøtte er enkle og basert på den enkelte brukers ønsker. Dersom en bruker har et ønske om å jobbe, skal det være tilstrekkelig for å oppfylle kriteriet om deltakelse i Individuell jobbstøtte .

Det gjøres ingen arbeidsevnevurdering, og det praktiseres ingen eksklusjonskriterier. Utgangspunktet er at alle som ønsker det selv skal kunne delta i arbeidslivet, og at ingen skal fratas muligheten til å ha en jobb.

Arbeidsgivere er skeptiske til å ansette søkere med psykisk sykdom

Arbeidsgivere som har vært i kontakt med NAV i forbindelse med prosjektet var i utgangspunktet mer skeptiske til å ansette arbeidssøkere med mentale og uspesifikke lidelser enn søkere med spesifikke plager eller friske søkere.

Gjennom vignetter ble arbeidsgiverne  presentert for 11 beskrivelser av ulike arbeidssøkere. Seks arbeidssøkere med ulike helseplager og fem arbeidstakere uten helseplager men beskrevet med henholdsvis  minoritetsbakgrunn, tidligere rusavhengighet, usunn livsstil, som eldre, og som alenemor.

Godt over halvparten mente at søkere med helseplager som tilsvarer psykisk sykdom ville passe dårlig eller svært dårlig inn på deres arbeidsplass. Langt færre var skeptiske til de andre søkerne

- I undersøkelsen går det et tydelig skille i holdninger til inklusjon mellom arbeidssøkerne som tilsvarer målgruppen for Individuell jobbstøtte, og de øvrige arbeidssøkerne. Dette kan skyldes manglende kunnskap om psykisk sykdom og arbeidsdeltakelse, varierende erfaringer med støtten fra NAV, eller en tanke om at arbeidslivet ikke er ansvarlige for å sysselsette psykisk syke, skriver forskerne i rapporten.

Prosjektsiden Effektevaluering av Individuell jobbstøtte (IPS)


6. desember 2016 10:24

cp: 2017-03-28 06:16:33