Omfattende oversikt over sosiale entreprenører

De fleste sosiale entreprenører i Norge jobber innen feltene utenforskap og vanskeligstilte, arbeidsinkludering, sosialt fellesskap, integrering, og ungdom og helse.


Av Andreas R. Graven

arbeid på kontor
Blant de vanligste arbeidsoppgavene til sosiale entreprenører er undervisning og kursing. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)


Det viser den nye rapporten Utvikling av sosialt entreprenørskap i Norge, som ble offeliggjort i dag, torsdag 12. januar.

I praksis representerer dette forskningsarbeidet, utført av Ivar Eimhjellen og Jill Loga ved Uni Research Rokkansenteret, den hittil mest omfattende kartleggingen av sosialt entreprenørskap her i landet.

De vanligste arbeidsoppgavene til sosiale entreprenører er undervisning og kursing, sosialt arbeid, salg av tjenester og praktisk arbeid, ifølge rapporten.

Ivar Eimhjellen.

Per i dag finnes det ikke noe offisielt register over sosiale entreprenører i Norge. Men forskerne Eimhjellen og Loga har gjennom nettsøk, søk i register og lister, og i samarbeid med nøkkelaktører, funnet og fått svar fra 179 personer eller virksomheter som anser seg selv som sosiale entreprenører.

– Av de som svarte på undersøkelsen er mer enn halvparten av virksomhetene etablert de siste 10 årene. På den ene siden finner vi mange små, nyetablerte og private virksomheter med få ansatte og relativt liten omsetning. På den andre siden finner vi virksomheter knyttet til etablerte, store og profesjonaliserte ideelle organisasjoner, sier Ivar Eimhjellen.

– Vi har også flere andre navn på listen, men som vi ikke har fått svar fra og det finnes nok flere som vi ikke har kunnskap om eller som ligger i grenseland for hva som kan defineres som sosiale entreprenører, legger Eimhjellen til. 

Jevnt fordelt mellom privat og frivillig sektor

Rundt halvparten av virksomhetene befinner seg innen privat sektor (Aksjeselskap, Ideelle AS, næringsdrivende stiftelser), mens den andre halvparten hører hjemme i frivillig sektor (frivillige organisasjoner, ideelle stiftelser og samvirker).

Med den  nye rapporten har forskerne fra Uni Research styrket kunnskapen om et hittil lite utforsket felt i Norge.
 

Forsker Jill Loga (t.v) fra et tildigere seminar på Uni Research Rokkansenteret med The Impact Hub i Bergen og Samfunnssentralen i Stavanger til stede med fem av deres sosiale entreprenører. (Foto: Andreas R. Graven)


Rapporten ble publisert på Kulturdepartementets nettsider i dag, i forbindelse med at kulturminister Linda Hofstad Helleland åpnet topplederkonferansen til Frivillighet Norge i Oslo. På denne konferansen er temaet samarbeid mellom frivillighet og næringsliv for å løse samfunnsutfordringer.

– Sosialt entreprenørskap handler nettopp om å finne nye løsninger på sosiale problem, og anvende metoder fra forretningslivet for å nå disse. De skiller seg likevel fra vanlig næringsvirksomhet gjennom å være motivert av sosiale formål heller enn et ønske om profitt, og de skiller seg fra tradisjonell frivillig virksomhet ved å ta i bruk kommersielle metoder, sier Eimhjellen.

Sosiale entreprenørskapsvirksomheter kan derfor betegnes som hybride organisasjoner. De befinner seg mellom privat, frivillig og offentlig sektor.

– Behov for bedre tilrettelegging

Sammenlignet med USA og en del andre land i Europa, er sosialt entreprenørskap relativt lite utviklet i Norge.  

– Det er likevel et felt i vekst, samtidig som trekk ved Norge legger føringer for hvordan sosialt entreprenørskap har og kan bli utviklet her, sier Eimhjellen.

Dette handler blant annet om en omfattende velferdsstat i Norge, begrensede virkninger av finanskrisen, en tradisjon for sivilt og sosialt engasjement gjennom frivillige organisasjoner - og en begrenset tradisjon for filantropi.

Dersom man ønsker at sosialt entreprenørskap i større grad skal vokse og komme lenger i Norge, mener forskerne at det blant annet er behov for bedre tilrettelegging i form av støttestrukturer og annet rammeverk som bidrar til å stimulere sosialt entreprenørskap.

De påpeker at det også er behov for mer forskning  som kan bidrar med kunnskap om type virksomheter, og  ikke bare i lys av privat sektor, men også i samspillet med offentlig og frivillig sektor:

– I land der denne type virksomheter er mer utviklet, finnes også utdanningsløp som også bidrar med å spre kunnskap om denne form for virksomheter, i tillegg til at det direkte stimulerer nyskaping direkte gjennom nyskaping både innen teknologi og næring, men  ikke minst også knyttet til de ulike velferdsområdene og -profesjonene, sier Eimhjellen og Loga. 


12. januar 2017 09:33

cp: 2017-06-25 14:16:34