Store flommer øker behovet for miljøvennlig flomsikring

VIDEO: I et nytt tverrfaglig prosjekt med fire case-vassdrag, skal scenarioer for en mer miljøvennlig flomsikring utvikles.


Av Andreas R. Graven

 

Det nye FoU-prosjektet skal komme fram til metoder som både ivaretar bedre flomsikring, og bedre miljøtilstand i vassdrag.

Aktuell norsk og internasjonal kunnskap integreres i scenarioene, og forskernes arbeid danner grunnlag for vurdering av liknende problemstillinger i andre elver.

Prosjektet er finansiert av NVE, med bidrag fra Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Arbeidet gjennomføres av Uni Research Miljø LFI og BOKU Wien (IWHW).   

Klimaendringer og økte krav til bevaring og forbedring av miljøtilstanden i vassdrag, medfører økt behov for å vurdere eksisterende metoder for flomsikring og miljøtiltak. Ikke minst på grunn av store flommer med omfattende skader de senere år, særlig på Vestlandet.

Les mer om miljøvennlig erosjonssikring her.

Samtidig kan flomsikring innebære en risiko for vassdragsmiljøet. Kanalisering, plastring, magasinering og fraføring av vann kan redusere miljøkvaliteter, til for eksempel kantsoner, våtmark og fiskebestander.

Utvikle og sammenstille

Vannforskriften og naturmangfoldsloven krever imidlertid at vassdrag skal få bedre miljøtilstand framover. For å få dette til trengs metoder som både reduserer fare for flomskader, og som bedrer miljøtilstanden.

– Å utvikle og sammenstille disse metodene er målet med FoU-prosjektet. Prosjektet starter opp i 2017 og sluttrapport kommer i 2021. De første resultatene og scenarioene for case-vassdragene presenteres i 2019, opplyser faglig prosjektleder og forsker Ulrich Pulg i Uni Research Miljø, LFI.

 

Flåmselvi, ovenfor Flåm kirke. Der folk bor kreves erosjonssikring med stabil plastring langs yttersvingen. Foran plastringsfoten er det etablert en variert elvebredd med naturtypiske steinblokker og rullestein. Gir habitat for fisk og sikrer plastringsfoten ytterligere mot erosjon. (Foto: Uni Research)

 

Innenfor prosjektet skal miljøeffekt av tidligere flomsikringstiltak dokumenteres.

Fokus vil være på habitatforhold i vassdrag, våtmark og myr, sammen med bunndyr og fisk i vassdrag. Det skal samles inn data fra litteraturen og fra case-vassdragene, som er Nausta i Naustdal kommune, Flåmselva, Aurlandselva i Aurland kommune og Storelva i Gulen kommune.

På dette grunnlaget vil det bli mulig å predikere effekt av forskjellige flomsikringsmetoder.

Forskerne skal modellere hydrauliske og hydrologiske egenskaper av flommer og flomsikringstiltak. De skal også lage scenarioer for forskjellige sikringsløsinger, inkludert ventet miljøeffekt og flomsikringseffekt. På dette grunnlaget kan man ikke bare sammenligne metoder, men også  utvikle nye flomsikringsmetoder og vurdere de som benyttes i andre land.

Pulg sier at man i prosjektet ønsker seg et tett samarbeid med både kommuner,  regulanter, interessegrupper og lokale initiativ knyttet til vassdrag.
 


3. april 2017 11:26

cp: 2017-08-22 14:17:31