Plastbaserte tannfyllinger bidrar i liten grad til eksponering for hormonforstyrrende stoff

Forskerne sammenlignet spyttet hos personer med og uten plastfyllinger, men fant ingen store forskjeller i konsentrasjonen av bisfenol A.

En ungdom avlegger spyttprøve hos tannlegen
Tilsammen 40 personer har deltatt i studien som har sammenlignet spyttprøver fra personer med og uten plastfyllinger. Analyse av spyttprøvene viste lave bisfenol A verdier hos deltakerne. Foto: Trine Lise Lundekvam Berge.

Etterligner østrogen

Bisfenol A, en plastkjemikalie med egenskaper som etterligner østrogen, har vært mistenkt for å ha helseskadelige effekter.  Tidligere dyreforsøk har satt bisfenol A i sammenheng med utvikling av diabetes, brystkreft, overvekt og forstyrrelser i reproduksjonssystemet.

Bisfenol A er i utgangspunktet ikke en ingrediens i plastfyllingsmaterialer, men kan finnes som forurensning-  og/eller nedbrytningsprodukt i materialet.


Lave verdier

I denne studien ble spyttprøver fra 20 personer med 6 eller flere plastbaserte tannfyllinger sammenlignet med prøver fra 20 personer uten plastfyllinger (kontrollgruppe). 

– Vi ville undersøke hvor mye plastfyllinger i tennene bidrar til den totale bisfenol A eksponeringen kroppen utsettes for, sier førsteforfatter av studien, Trine Lise Lundekvam Berge.

Berge er spesialtannlege ved Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer, Uni Research Helse.

-Analyse av spyttprøvene viste lave bisfenol A verdier hos personene med og uten plastfyllinger. Gruppen med plastfyllinger hadde noe høyere konsentrasjon av bisfenol A i spyttet sammenlignet med kontrollgruppen, men forskjellen mellom gruppene var liten. Det tyder på at plastfyllinger som har vært i munnen en tid, i liten grad bidrar til mengden bisfenol A i kroppen, konkluderer Berge.

Tidligere studier har vist ulike resultater. Resultatene har variert med det studiedesignet og de målemetodene som er brukt. 

– Noen målemetoder har en høy deteksjonsgrense, noe som betyr at det må finnes tilsvarende høye nivåer av stoffet i prøven, for at det skal kunne påvises. I denne studien har vi brukt en metode med lav deteksjonsgrense, og dermed kunne vi fange opp svært lave konsentrasjoner, forklarer Berge.

De fleste deltagerne i studien hadde lavere bisfenol A verdier enn det målemetoden kunne avdekke.

I gruppen med plastfyllinger var det noen flere personer med målbare verdier, men forskjellen mellom gruppene var så liten at forskerne ikke helt kan utelukke at det var tilfeldig.

Mat som hovedkilde

Intensjonen var å ta spyttprøvene fastende, tidlig om morgenen. Av praktiske årsaker ble noen prøver tatt senere på dagen. 

Forskerne fikk derfor se et annet interessant mønster. Konsentrasjonen av bisfenol A i spyttet varierte med når på dagen prøvene ble tatt.

Mesteparten av mengden bisfenol A, som vi finner i kroppen vår, får vi i oss gjennom maten vi spiser.  Bisfenol A kan bli overført til matvarer via for eksempel plasten de er pakket inn i. Belegget på innsiden av en del hermetikkbokser kan være en annen kilde.

-Mønsteret vi så kan være med å bekrefte matvarer som hovedkilde til bisfenol A eksponering, mener Berge.

Artikkelen, som er publisert i tidsskriftet Clinical Oral Investigations, er en del av Berge sitt ph.d-prosjekt. Hun er ph.d-student ved Institutt for Klinisk Odontologi, Universitetet i Bergen.

I tillegg til å være spesialtannlege ved  Uni Research er hun også tilknyttet Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Vest/Hordaland.

I arbeidet med sin ph.d vil Berge videre sammenligne bisfenol A konsentrasjonen i spytt og urin hos pasienter før og etter de får lagt en plastbasert tannfylling. Hun vil undersøke om nylagte plastbaserte fyllinger gir økt eksponering for bisfenol A.

Berge skal også se nærmere på om det å få satt inn plastfyllinger under svangerskapet kan være en risiko for barnets utvikling.
 


18. april 2017 14:05

Personer involvert

cp: 2017-05-23 02:16:55