For mye blodprøver og antibiotika til barn på legevakt?

Studie ved Nklm viser at det ikke bare er medisinske forhold som påvirker bruken av CRP. Organisatoriske forhold og legens erfaring spiller også en rolle.  

 

 

 

Ingrid Keilegavlen Rebnord er forsker ved Nklm og disputerte 31. mai 2017 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Laboratory tests in out-of-hours services in Norway. Studies with special emphasis on use and consequences of C-reactive protein test in children». 

Ingrid Keilegavlen Rebnord til høyre i bildet. Foto: Arngeir Berge

Pressemelding:

Små barn med infeksjoner er ofte på legevakten og blodprøven CRP blir ofte tatt. Testen brukes for å skille mellom ufarlige eller selvbegrensende infeksjoner (virus) og mer alvorlige infeksjoner som krever antibiotika eller innleggelse i sykehus. Nytten av CRP-prøven er usikker, og tidligere studier har i liten grad påvist godt samsvar mellom prøveresultatet og alvorlig luftveisinfeksjon hos barn. 

Avhandlingen viser at i Norge blir CRP-testen brukt i utstrakt grad på legevakt, og hyppigst hos barn med luftveisinfeksjoner. Spesielt brukte unge leger med mange legevakter testen mye. Når en sammenlignet fastlegenes bruk av CRP-testen, fant en store forskjeller i bruken legene imellom, som ikke kan forklares ut fra ulike diagnoser.
Doktorgradsarbeidet undersøkte også hvordan CRP-verdien målt på legevakt påvirket forskrivning av antibiotika og innleggelse i sykehus for barn med feber eller luftveissymptomer. I en gruppe barn fikk alle tatt CRP-prøve før legekonsultasjonen. Disse barna ble så sammenlignet med en kontrollgruppe der legen ba om CRP-prøve etterpå, med medisinsk begrunnelse. Totalt fikk hvert fjerde barn i studien utskrevet antibiotika. Forskrivningen var noe høyere i gruppen der alle barna fikk målt CRP, men forskjellen var ikke statistisk forskjellig. En lett forhøyet CRP-verdi, tegn til ørebetennelse og bruk av febernedsettende paracetamol siste døgn var forbundet med forskrivning av antibiotika. Påvirket pustefunksjon var assosiert med innleggelse i sykehus. Foreldrenes formening om barnets tilstand påvirket også valg av behandling.

Studiene i avhandlingen viser at det ikke bare er medisinske forhold som påvirker bruken av CRP. Organisatoriske forhold og legens erfaring spiller også en rolle. Den utstrakte bruken av CRP på legevakt medfører risiko for både unødig forskrivning av antibiotika og undervurdering av alvorlighetsgraden av barnets sykdom. Testen bør derfor bare brukes som et supplement til legeundersøkelsen der det er usikkerhet knyttet til hvilken behandling som er den rette for barnet.

- "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten" har som mål at norske primærleger skal opprettholde et lavt forbruk av antibiotika og en lav andel bredspektret antibiotika. Det er mye som tyder på at det er potensiale for å følge denne bedre, sier forsker Ingrid Keilegavlen Rebnord. 


 


24. mai 2017 14:26

Personer involvert

cp: 2017-09-26 21:17:50