Må følge loven for å redusere mobbing

1. august trer endringene i Opplæringslovens bestemmelser om skolemiljø og mobbing i kraft. - Loven kan bidra til å redusere mobbing dersom den følges. 


Av Veronica Helle

Endringer i Opplæringslovens kapittel 9A lovfester nulltoleranse mot mobbing. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Dette mener Stein Gorseth ved RKBU Vest. Han mener den gamle loven var god på mange måter, men at den ikke ble fulgt.

Endringene som nå trer i kraft er lovfestet krav til nulltoleranse mot mobbing, aktivitetsplikt for ansatte i skolen, en håndhevingsordning og tvangsmulkt som pressmiddel mot skoleeiere i enkeltsaker, hvis loven ikke blir fulgt. I tillegg fjernes krav om enkeltvedtak.

- At enkeltvedtak fjernes er uheldig, siden det kan svekke partenes rettsikkerhet fordi enkeltvedtaket gir partsrettigheter, innsynsrett og klagerett, sier Gorseth.

Aktivitetsplikten som nå trer i kraft innebærer at alle ansatte skal følge med, varsle og fange opp hvis de oppdager krenkelser. Skolen må undersøke saken, sette inn tiltak og sørge for at de involverte elevene blir hørt. Skolen skal også lage en skriftlig plan når det skal iverksettes tiltak, og dokumentere hvordan de følger opp aktivitetsplikten.

Krever kompetanse og ressurser
I den nye håndhevningsordningen kan foreldrene ta saken direkte til Fylkesmannen, men det kreves at saken først er tatt opp med skolen. Fylkesmannen kan vedta hva skolen skal gjøre for at eleven skal få et godt og trygt skolemiljø. - Det er derfor et stort spørsmål om Fylkesmennene har ressurser og kompetanse til å gjøre dette arbeidet, mener Gorseth.

Rett til å bli hørt
Videre mener han at det også er flere positive ting med de nye endringene i opplæringsloven, spesielt at oppmerksomheten nå rettes mot mobbing og annen krenkende atferd. At bestemmelsene om at elevene har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder seg selv, og at elevenes mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling, er viktig og i tråd med grunnlovens § 104.

Krenkelsesbegrepet er uklart
Men han mener det også er noen problematiske sider. Loven er tenkt å dekke alle krenkelser, store som små. Derfor er begrepet krenkelse innført i § 9A -3. - Begrepet krenkelse er imidlertid et uklart begrep som det kan bli vanskelig å håndtere for skolene. Det kan føre til at de mindre krenkelsene får oppmerksomhet fremfor de mer alvorlige formene som mobbing, vold og diskriminering, sier Gorseth. I tillegg mener han at det er synd at internkontrollbegrepet er fjernet, til fordel for det mer generelle begrepet «Systematisk arbeid» i 9A-4.

- Hvis loven følges av skolene og kombineres med et godt antimobbeprogram som Olweusprogrammet, kan dette være et viktig bidrag til å redusere mobbing i norske skoler, mener Stein Gorseth.

Les om Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd, tiltaksprogram til bruk i skolen.

Slik lyder noe av det nye innholdet i Opplæringslovens kapittel 9A som skal sikre nulltoleranse mot mobbing:
«Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal jobbe kontinuerlig og systematisk for å fremme helse, miljø og trygghet til elevene. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort

Les mer på regjeringen.no

 


1. august 2017 11:23

Personer involvert

cp: 2017-08-20 02:17:55