Heller ikke musikkterapi er en vidunderkur

Improvisatorisk musikkterapi er ikke bedre enn andre terapier når det gjelder å redusere symptomene hos barn med autisme.


Av Rune Rolvsjord

Music therapist and a child explores an instrument.
Karin Mössler, koordinatoren for den norske delen av studien, utforsker instrumentet sammen med barnet. Musikk kan sees på som en form for kommunikasjon. Musikk kan brukes for å trene på kommunikasjon og samhandling. I improvisatorisk musikkterapi lager barnet og terapeuten der og da musikk sammen med tanke på å møte barnets terapeutiske behov. Illustrasjonsbilde: Rune Rolvsjord.

TIME-A er en stor internasjonal studie ledet fra Uni Research Helse i Bergen. Målet med studien har vært å undersøke om improvisatorisk samspill mellom barn og terapeut kan bidra til å redusere symptomene på autisme.

Studien, som er publisert det velrenommerte tidsskriftet JAMA, omfattet 364 barn fra ni forskjellige land. Barna ble tilbudt enten improvisatorisk musikkterapi eller utvidet standardbehandling.

Alle barna ble vurdert av en fagperson med tanke på symptomer før og etter behandlingen. Denne fagpersonen kjente ikke barna fra før og visste heller ikke hvilken type behandling de hadde fått.

Over tid observerte forskerne tegn til mindre forbedringer hos barna, men disse endringene var små og man så de samme endringene hos de som ikke fikk musikkterapi.

– Undersøkelsen vår fant, at slik musikkterapi blir praktisert i dag, har musikkterapi en begrenset effekt. Dette kan derfor sparke i gang en ny æra for musikkterapiforskning og praksis. Vi må fortsette med å utvikle musikkterapitilbudene og finne ut hvilke tilnærminger som passer best for de ulike barna, sier Christian Gold, Uni Research Helse. Gold har ledet hele undersøkelsen.

 

Populært blant barna

Musikkterapitilbudet strakk seg over en periode på fem måneder og ble gjennomført av en utdannet musikkterapeut. Musikkterapitilbudet ble gitt i tillegg til en utvidet standard behandling.

Noen fikk en musikkterapi en gang i uka, andre fikk tilbud om tre timer i uka. I de fleste tilfellene var det snakk om en-til-en timer der barnet var alene med terapeuten. Andre ganger var også familiemedlemmer invitert inn i timene.

Mange av foreldrene og terapeutene ga tilbakemeldinger på at barna satte pris på timene med musikkterapeuten. Flere rapporterte også om gode virkninger, både på symptomer og på andre relaterte områder.

–Barna, foreldrene og de som jobber med barna hadde nok ønsket seg et annet resultat. Men det denne studien viser er, at i snitt, var endringen like store hos de som fikk musikkterapi og de som ikke fikk musikkterapi. Og det er en viktig kunnskap å ta med seg videre og derfor bør denne negative studien ønskes velkommen, sier Gold. 

 

Må tenke litt annerledes om hva en vil oppnå med musikkterapi

Musikkterapi kan praktiseres på ulike måter, og det er allerede en utvikling på gang når det gjelder hvordan man praktiserer musikkterapi sammen med barn med autisme og på å finne riktige tilnærming til ulike målgrupper.

Musikalsk interaksjon kan engasjere barn med autisme emosjonelt og dermed kan det motivere barna til å involvere seg i relasjonelle læringsprosesser.

Karin Mössler, musikkterapeut og en av medforfatterne, forklarer at barn kan oppleve glede når man lager musikk fordi det musikalske samspillet stimulerer, koordinerer og regulerer barnas sensoriske og emosjonelle opplevelser.

–Fra spedbarnsforskning vet vi at evnen til å regulere og koordinere slike opplevelser, som kan være nedsatt hos barn med autisme, er viktig for å utvikle sosiale evner, sier Mössler.

Forskerne har fra et annet prosjekt gode indikasjoner på at musikalsk og emosjonell avstemning mellom barn og terapeut, fremmer utviklingen av sosiale evner. Der ser de at barna har større nytte av musikkterapien dersom musikkterapeuten muliggjøre og involverer seg i slike avstemningsprosesser.

– Vi må nå få demonstrert at vi klarer å trene opp musikkterapeutene til å bli enda flinkere til å avstemme seg på de emosjonelle behovene barna viser i det musikalske samspillet. Videre må vi gjennom forskning vise at dette faktisk fører til positive endringer for barnet, sier Gold.

En annen utvikling går i retning av å involvere foreldrene mer i musikkterapitimen. Dette er noe vi ser foreldrene ønsker seg. I noen land er dette allerede i tråd med rådende retningslinjer.

Det kan også være at musikkterapi er mer effektivt for noen enn for andre. – Men dette vet vi foreløpig altfor lite om, sier Gold.

Flere musikkterapitimer over lengre tid kan også være mer effektivt tror forskerne. – I denne studien fikk barna i snitt 19 timer fordelt over fem måneder. Sammenlignet med vanlig praksis er dette ganske lite. Vanligvis blir musikkterapitilbudet gitt over flere år.

 

Få terapiformer som kan dokumentere effekt på autistiske symptomer

Det er tidligere blitt publisert mange mindre studier på musikkterapi for barn med autisme. Flere av disse studiene har vist lovende resultater.

En Cochrane-gjennomgang Gold har gjort avslørte derimot at alle disse tidligere studiene hadde sine begrensninger. Antall deltakere var få og barna ble ikke fulgt opp over lengre tid.

De fleste kliniske studiene som er gjort på barn med autisme har de samme metodiske svakhetene som hos de tidligere musikkterapistudiene, sier Gold. – Studiene er ofte for små, og de undersøker sjelden de relevante utfallsmålene, og effektene blir ikke målt over tid, sier Gold.

 

– I stedet for å la oss lede av håpet om redusere autistiske symptom bør vi helle se på mulighetene for å støtte opp om barnas individuelle relasjonelle ressurser, og deres egne musikalske interesser og styrker

Gold ser særlig to viktige ting vi alle kan lære fra denne studien.

– For det første skal man alltid være skeptisk til alle former for terapier som fremstiller seg som vidunderkur uten at det kan føres tilstrekkelig belegg for påstanden.

– For det andre, i stedet for å forsøke å redusere symptomene skal man kanskje heller forsøke å finne fram til sosiale sammenhenger der autistiske symptomer aksepteres og blir forstått. Det har lenge vært kjent at mange personer med autisme har en særlig interesse for musikk.

– For mange av de gir musikken dem muligheter for å uttrykke seg selv, legger Mössler til.

– Personer med autisme bør få hjelp til å forfølge sine interesser, mener Gold. – Håpet om å redusere de autistiske symptomene bør ikke være hovedmålet med musikken eller musikkterapien.


8. august 2017 17:00

cp: 2017-08-20 02:16:14