Hvordan opplever fastlegen å avvise pasientens krav eller ønsker?

Oppdraget som portvakt kan være krevende for legen. Når fastlegen sier nei, kan det ende med konflikt.

Arms holding a no
Illustrasjon: pixabay.com

Leger blir stadig kritisert for å være for slepphendte overfor pasientene sine. Samtidig er pasientmedvirkning et viktig prinsipp. I denne studien har Stein Nilsen og Kirsti Malterud, som er forskere i Uni Research Helse, undersøkt hva som skjer når fastleger faktisk bestemmer seg for å avvise pasientens ønsker ut fra gode faglige grunner. 

Legens portvaktoppdrag utøves i mange ulike situasjoner, det kan være pasienter som ønsker utredning og behandling, sykmelding eller førerkortattest. Avvisningen kan f eks handle om vanedannende medisin eller antibiotika det ikke er grunnlag for å skrive ut. 

Legene som forskerne har intervjuet beskriver ulike utfall når pasienten ble avvist. Noen ganger godtok pasienten avgjørelsen, om enn motstrebende. Oftere var pasienten uenig og ga tydelig uttrykk for dette, noen ganger i form av verbale eller til og med fysiske angrep på legen. 

Leger kan bli bedre til å takle uenighetene

I ettertid beskrev legene egne sterke følelser, de tenkte mye på hendelsesforløpet, og vedgikk at de noen ganger bebreidet seg selv for måten de hadde taklet situasjonen på. Langvarige og fortrolige lege-pasientforhold kunne bli skadelidende av slike hendelser, og noen pasienter valgte å skifte fastlege. Prisen for å avvise pasientens ønsker kan noen ganger være høy, og fastleger synes å være lite komfortable i slike situasjoner. 

Legers evne til å takle konfliktfylte konsultasjoner bør kunne forbedres gjennom utdanning og øvelse, både under legestudiet og i etterutdanning, mener forskerne. Samtidig bør det rettes mer oppmerksomhet mot legers forpliktelse overfor egen faglig autonomi og portvaktansvaret som samfunnet har pålagt dem. 

Artikkelen er publisert i Scandinavian Journal of Primary Healthcare.
 


9. august 2017 13:49

Personer involvert

cp: 2017-10-21 05:16:10