Kunnskap – en fornybar ressurs

Med forskningsmetoden kvalitativ metasyntese vil Kirsti Malterud forebygge sløsing og unødig dobbeltarbeid og bidra til bedre utnyttelse av eksisterende forskningskunnskap.


Av Rune Rolvsjord

Det publiseres daglig store mengder forskningskunnskap som er digitalt tilgjengelig på internett med noen få tastetrykk. Mengden gjør det vanskelig å få oversikt over det som finnes, og mye av forskningslitteraturen blir derfor ikke lest og brukt. –Dette kan vi kalle for sløsing med forskning, sier Kirsti Malterud, lege, forsker og fagbokforfatter ved AFE Bergen, Uni Research Helse.

I sin nyeste bok beskriver Malterud hvordan man kan går fram for å lage systematiske oversikter over den kvalitative forskningslitteraturen og videre hvordan man kan analysere og sammenfatte resultatene fra enkeltstudiene som er tatt med i oversiktene.

Ikke alt som kan telles

Kvalitative forskningsmetoder brukes i stadig større grad for å få kunnskap om menneskers opplevelser og erfaringer med sykdom og helse og deres møter med helsetjenesten. Tolkning av tekster fra samtaler eller observasjon kan gi innblikk i mangfold, nyanser og subjektivitet på en annen måte enn forskningskunnskap basert på tall og statistikk.
–Men altfor ofte starter forskeren nesten fra null, uten å ha tilstrekkelig kjennskap til det som allerede er gjort av forskning om det aktuelle temaet. På denne måten får vi gjentakelser av trivielle observasjoner i stedet for ny innsikt som kan bidra til endring av praksis, sier Malterud.

I stedet for hver gang å finne opp kruttet påny oppfordrer Malterud forskerne til å bruke metoder for å lete opp, sammenfatte og videreutvikle kunnskap som andre har utviklet. –På denne måten kan vi vise respekt for våre forskerkolleger. Vi kan forebygge sløsing og unødig dobbeltarbeid og bidra til bærekraftig gjenbruk av forskningskunnskap.

1+1+1 skal bli mer enn 3

I kvalitativ metasyntese bruker forskerne resultatene fra tidligere publiserte kvalitative primærstudier som grunnlag for sammenfatning og syntese.

Det er ikke bare snakk om å oppsummer enkeltstudiene som inkluderes i oversikten. Ved å se på studiene samlet skal forskerne få fram ny innsikti tillegg til det som kommer fram i de enkelte studiene. –Vi legger resultatene fra enkeltstudiene ved siden av hverandre. Så spør vi oss om hva nytt disse til sammen kan fortelle oss, forklarer Malterud.

Boken følger hele forskningsprosessen, fra formulering av problemstilling via planlegging og gjennomføring av litteratursøk, systematisk gjennomgang av søket, analyse og syntese av resultatene fra primærstudiene frem til skriving og publisering av en vitenskapelig artikkel.

Et gjennomgangseksempel i boken er en studie som sammenfatter erfaringer og forventninger blant sykehjemspasienter og deres pårørende om sykehjemslegens rolle ved livets slutt. Fra et søk med 505 publikasjoner fant sykehjemslege Anette Fosse 14 kvalitative studier som egnet seg for analyse og syntese. Målet var ikke å liste opp og gjenfortelle disse, men å sammenfatte resultatene og utnytte merverdien av disse.


–På denne måten kunne Fosse ta utgangspunkt i det vi allerede vet, stå på skuldrene av andre forskere som har gått foran, og bruke dette både til å utvikle ny kunnskap og til å utfordre den gamle. Slik kan vi se på kunnskap som en fornybar ressurs. Gjenbruk av bærekraftig kunnskap med høy relevans og kvalitet kan bidra til god forvaltning, øke merverdien av kunnskapskapitalen og forebygge sløsing med forskningsressurser, forklarer Malterud.

Marit Bakken, Kirsti Malterud og Ingvild Eide Graff
I forbindelse med lanseringen av boken Kvalitativ metasyntese arrangerte AFE Bergen, Uni Research Helse et åpent heldagsseminar med Kirsti Malterud. Forlagsredaktør Mariann D. Bakken fra Universitetsforlaget, Kirsti Malterud og forskningsdirektør ved Uni Research Helse Ingvild Eide Graff. (Foto: Rune Rolvsjord)

17. august 2017 15:30

Personer involvert

cp: 2017-11-19 11:15:54