På flere tusen meters dyp fant forskerne noe uventet og viktig

En nyoppdaget art kan fortelle om miljøpåvirkninger av dyphavs-gruvedrift.


Av Andreas R. Graven

Et prøvetakingsinstrument på vei om bord på forskningsfartøyet RV Thomas G Thompsson. (Foto: Thomas Dahlgren)


I ett av de mest avsidesliggende områdene på kloden, såkalte Clarion-Clipperton Zone i Stillehavet, har seniorforsker og marinbiolog Thomas Dahlgren i Uni Research jobbet sammen et internasjonalt forskerteam.

Forskerne var på tokt på fartøyet RV Thomas G Thompsson i farvannene utenfor kysten av Mexico både i 2013 og 2015 for å utforske livet i dyphavet.

Og ikke minst: de har gjort undersøkelser før menneskelig påvirkning (metallutvinning) i havbunnen, på 4000-5000 meters dyp.

Nå beskriver de, i en artikkel i tidsskriftet Systematics and Biodiversity, en gruppe svamper som ble oppdaget på det andre toktet. Dahlgren er medforfatter på den nye studien, som er ledet av Swee-Cheng Lim, fra Tropical Marine Science Institute at the National University of Singapore.

Svampen har fått navnet Plenaster craigi. Den klynger seg til potetstore, metallrike noduler i havdypet, eller klumper om du vil.
 

Noduler med Plenaster craigi. Målestokk 1 cm. (Foto: Adrian Glover, Thomas Dahlgren, Helena Wiklund.)


Dermed befinner levemiljøet til de rundt 1 centimeter store svampene seg i søkelyset til selskaper har fått grønt lyst til å utforske området med tanke på fremtidig dyphavsgruvedrift - selv om ingen ennå har fått tillatelse til å sette i gang driften.

– Områder med metallforekomster har vært kjent i flere tiår, men kunnskapen om dyrelivet er foreløpig ganske sparsom, sier Thomas Dahlgren i Uni Research. 

Kollega Adrian Glover fra Natural History Museum i London sier han er forbløffet over det nye funnet.

– Svampen er ikke bare en ny art, men fra en hittil ukjent gruppe, selv om det har vært gjennomført mange vitenskapelige tokt i området tidligere.  Det er åpenbart at vi fortsatt vet lite om artsmangfoldet i denne regionen, sier Glover til museets nettside.
 

Seniorforsker og marinbiolog Thomas Dahlgren, Uni Research. (Foto: Andreas R. Graven)


Mineralforekomster på store havdyp er ressurser som gruveselskaper gjerne vil utvinne.

Verdien på forekomstene har blitt anslått til milliarder av kroner, og det moderne samfunnet har stor etterspørsel etter nikkel, kobolt og til en viss grad kobber. Slike metaller trengs i små produksjonsenheter, elledninger og i avanserte batterier, opplyser Dahlgren. 

Nå tror forskerne at P. craigi vil være en nøkkel-indikator i å fortelle om hvordan fremtidig dyphavs-gruvcedrift vil påvirke livet i havet.
 

Plenaster craigi. Målestokk er 1 mm.


Forskerne har funnet ut at svampen er det vanligste dyret i området, og det som benytter seg av polymetalliske nodulene som eneste livsmiljø.

Dahlgren i Uni Research forklarer at metallnodulene hentes opp ved dyphavsgruvedrift, de blir fraværende fra de deler av havbunnen som omfattes av driften.

– P. craigi er en art som filtrerer vannmassene etter noe å spise, små partikler med næring og energi som dannes med hjelp av solenergi ved havoverflaten flere kilometer oppe og som senere sakte har faklt ned på bunnen.

– Det er lite som kommer hele veien ned til bunnen, det meste spises opp av dyreplankton og småfisk og føres tilbake til næringsveien i havets øverste, solbelyste lag. Svampen må derfor filtrere store mengder vann for å overleve, sier Dahlgren.

Innmaten i Plenaster craigi er fylt av slike stjerneformede pigger. Målestokken er 0.005 mm (Svepelektronfoto: Swee-Cheng Lim)


Dahlgren og kolleger mener nettopp dette gjør svampen følsom for forekomster av bunnslam som vil bli virvlet opp når polymetalliste noduler skal skrapes vekk fra bunnen og pumpes de 4000 meterne opp til oppsalmlingsprammerne ved overflaten.

– Både det at arten er så vanlig på havbunnen, og den sannsynlige følsomheten for forstyrrelser i levemiljøet, gjør den til en god indikator for å måle miljøpåvirkning. Svampen blir en moderne, varslende kanarifugl for industri og myndigheter å følge med på, sier Dahlgren.


Toktet Abyssline

Abyssline (Abyssal Benthic Biological Baseline Studies). Første utgave i 2013. Andre utgave i Stillehavet 12 februar - 25 mars 2015. der forskere utforsker dyphavet, på rundt 4000 meter. På toktet undersøkes områder med noduler, metallklumper i havbunnen. Les mer i bloggen fra toktet


4. oktober 2017 10:42

Personer involvert

cp: 2017-10-19 09:16:06