Bygger gode relasjoner med musikk

God kontakt mellom barn og musikkterapeut gir bedre effekt av terapien for barn med autisme.


Av Rune Rolvsjord

Musikkterapeut Karin Mössler lager musikk sammen med en gutt.
En gutt lager musikk sammen med musikkterapeut Karin Mössler. Med musikken skaper terapeuten øyeblikk som er tilpasset barnets følelseesmessige tilstand slik at barnet opplever å bli sett og hørt.Illustrasjonsbilde: Rune Rolvsjord.

Det å ha meningsfulle relasjoner i livet er viktig for alle.  Derfor er det ikke særlig overraskende at god kontakt mellom barn og terapeut også påvirker resultatet av musikkterapien.

– Men å skape den gode kontakten med et barn med autisme kan være utfordrende fordi de autistiske symptomene forstyrrer barnets emosjonelle og sosiale utvikling, forklarer forsker Karin Mössler.

Mössler har ledet en studie fra GAMUT, Uni Research Helse og Universitetet i Bergen, der forskerne viser at de ved å vurdere kvaliteten i relasjonen mellom barn og terapeut kan si noe om det sannsynlige utfallet av musikkterapien, særlig med tanke på endringer i sosiale evner.

Forskerne har analysert musikkterapitimer med 48 ulike barn med autismespekterforstyrrelse. For å vurdere relasjonen mellom barnet og terapeuten analyserte forskerne videoopptak fra 10 terapitimer per barn. Alle barna, som er i alderen 4-7 år, fikk improvisatorisk musikkterapi 1-3 ganger per uke over en periode på 5 måneder. Før og etter behandlingen ble barna vurdert av en fagperson og foreldrene med hensyn til barnets sosiale evner.

I de tilfellene der terapeuten i timene følelsesmessig og musikalsk er inntonet til barnets stemningsleie og tilpasset barnets behov for kontakt, så ser forskerne i etterkant at symptomene knyttet til sosiale evnene er redusert. Spesielt ser forskerne at kommunikasjonsevnen og språkkunnskapen forbedres.

Tirsdag 21 november blir studien også presentert på  POLYFON-konferansen 2017.

Relasjonsbygging gjennom musikk

I musikkterapi med barn med autismespekterforstyrrelse bruker musikkterapeuten ofte prinsipper fra det tidlige samspillet mellom spedbarn og dets omsorgspersoner, slik det er beskrevet i utviklingspsykologien. Inntoning brukes som et begrep for å beskrive foreldrenes evne til å speile og bekrefte barnets følelser. Det antas at foreldrenes evne til å tone seg inn til og synkronisere seg med barnets bevegelser, rytmer og følelsesmessige tilstand påvirker tilknytningen mellom barn og foreldre og at dette preger barnets forståelse av å være i en sosiale sammenheng.

– Slik skal også musikken som blir laget i musikkterapien være avstemt til barnets lyder, bevegelser og følelser. Dette skal bidra til å skape muligheter for barnet til å oppleve synkronisering og inntoning og gi barnet opplevelser av å bli følelsesmessig møtt og forstått. Slik kan det fremmes barnets selvfølelse og dermed åpner muligheter for kontakt, forklarer Mössler.

Spesielt viktig for barn med barneautisme

Gjennom musikken har man i musikkterapien unike muligheter til å jobbe med å bearbeide sanseinntrykk, regulere følelser og bevegelser. Særlig barn med barneautisme har store utfordringer knyttet til dette. – Å fokusere på musikalske og følelsesmessige inntoningsprosesser kan derfor være spesielt viktig for de barna med barneautisme som har et lavt funksjonsnivå, sier Mössler.

En tilknyttet studie, TIME-A, som undersøkte effekten av musikkterapi for barn med autismespekterforstyrrelse, viste at musikkterapi generelt ikke virker bedre enn andre terapiformer.

– Men nærmere analyser av dataene fra TIME-A viste at barn med barneautisme eller barn med en samtidig nedsatt intellektuell kapasitet, har bedre utbytte av musikkterapi enn barn med en annen autismediagnose.

Stereotyp atferd som ressurs

Mössler tror at det er viktig at musikkterapeutene utvikler gode strategier for å fremme den gode relasjonen gjennom den musikalske og emosjonelle inntoningen.  Det er også noe foreldrene kan bruke.

– For eksempel kan typisk repetitive bevegelser og følelsesmessige uttrykk brukes som utgangspunkt for inntoningsprosessene. Slik utnytter man den typiske atferden som en ressurs i arbeidet med å skape den gode opplevelsen av kontakt, mener Mössler.

Studien er publisert i Journal of Autism and Developmental Disorders.


6. november 2017 11:42

cp: 2017-11-24 13:17:17