Ny ph.d. om sykehjemslegens arbeid med døende sykehjemspasienter

Kristian Jansens avhandling utforsker sykehjemslegens involvering i terminalomsorgen. Dette er etterspurt av pasientene, pårørende og fagmiljøet, men viet liten oppmerksomhet i forskning.

Undersøkelse av medikamentforordninger i journalen til avdøde sykehjemspasienter viste at symptomlindrende behandling for døende var ordinert hos tre av fire pasienter, og hyppigst hos kreftpasienter, samt de med langvarig opphold. Flest legemiddelendringer skjedde på dødsdagen.

En gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for effekt og sikkerhet av legemiddelbehandling av døende voksne påviste ingen dokumentasjon for legemiddelbehandling ved dødsralling, men noe støtte for bruk av legemidler ved tung pust, angst, rastløshet, uro og smerte. Studiene viste ingen store forskjeller i bivirkninger av ulike medikamenter.

Gjennom gruppeintervju fant vi at sykehjemslegene opplevde sin eksistensielle sårbarhet som en byrde av maktesløshet og skyld ved vanskelige behandlingskompromisser og i behovet for beskyttende avstand i kommunikasjon med den døende. Sårbarheten kunne også være en ressurs i kommunikasjon med pårørende, og bidra til profesjonell mestring.

Forbedret terminalomsorg innebærer å anerkjenne dødens nærhet og behovet for lindring tidlig. Mangelfull kunnskapsgrunnlag for lindrende legemiddelbehandling hos døende gjør dialogen med pasient og pårørende desto mer sentral også for legen. Eksistensiell sårbarhet kan være en byrde, men også tjene denne dialogen, og bidra til styrke i arbeidshverdagen til legen.

Referanse:

Jansen K. End of life care in nursing homes. Palliative drug prescribing and doctors’ existential vulnerability. Universitetet i Bergen, 2017.

 

Disputas: Kristian Jansen sammen med veileder og opponenter 3. nov. 2017
Foto: Erik Jansen

 


8. november 2017 08:28

Personer involvert

cp: 2018-02-23 03:16:37