Skal styrke barn som pårørende

Barn med foreldre som har psykisk sykdom eller rusproblemer har økt risiko for psykiske vansker. Tiltaket Styrket mestring i livet, skal redusere denne risikoen, men vi vet ikke om det virker.


Av Veronica Helle

Omtrent en tredjedel av disse barna får selv langvarige og alvorlige psykiske helsevansker. Det er derfor viktig å identifisere disse barna for å kunne forbygge de vanligste problemer i oppveksten som depresjon, atferdsvansker og svake skolefaglige prestasjoner.

Barn som har foreldre med psykisk sykdom eller rusproblemer synes det er fint å møte andre i samme situasjon. Men det er ukjent hvilken virkning tiltaket SMIL har. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Forskere har undersøkt litteratur om tiltaket Styrket mestring i livet (SMIL), for å kunne vurdere om tiltaket virker når det benyttes i praksis i Norge.

Vet ikke om tiltaket virker
Men forskerne finner ingen studier som har forsket på effekten av SMIL-tiltaket. Tiltaket er heller ikke omtalt i nasjonale eller internasjonale kunnskapsoppsummeringer. Det er derfor ukjent hvilken virkning tiltaket har på å forebygge utviklingsvansker og styrke foreldre-barn relasjonen.

- Inntil mer kunnskap om effektene av tiltaket foreligger, bør det primært brukes i kombinasjon med andre forebyggende tiltak og ikke som en enkeltstående innsats, mener Karen Havnen, forsker ved RKBU Vest, og en av forfatterne bak evalueringen.

Oppleves nyttig
Forskerne fant to norske evalueringer av tiltaket. Disse viser at barna og foreldrene opplevde gruppene som nyttige. Barna uttrykte at de hadde lært mer om psykisk sykdom og rusproblemer og var i stand til å knytte dette til sin egen situasjon. Videre synes de det var fint å møte andre barn i samme situasjon.

Godt beskrevet
I Ungsinns kunnskapsoppsummering av tiltaket vurderes tiltaket som godt beskrevet, og det klassifisert på evidensnivå 2 av 5 som et teoretisk begrunnet tiltak. Ungsinn er et elektronisk vitenskapelig tidsskrift om tiltak for barn og unges psykiske helse. Tidsskriftet inneholder systematiske kunnskapsoppsummeringer om enkelttiltak. Her finner man både praktisk informasjon om tiltakene og grundige gjennomganger av hvor godt dokumentert effekten av tiltakene er.

I beskrivelsen av SMIL-tiltaket fremkommer det hvordan metodene som benyttes antas å lede til målsettingene. Det er derfor gode begrunnelser bak utformingen av tiltaket. De tenkte mekanismene for effekter er beskrevet og forankret i allment akseptert teori. Det foreligger imidlertid ingen dokumentasjon på at tiltaket er virksomt. Implementering i klinisk praksis bør derfor skje med varsomhet og evalueres tett.

Gruppetilbud
SMIL er gruppebasert og tilbys barn i alderen 8-12 år. Tilbudet retter seg primært mot barna for å hjelpe dem med å håndtere sin livssituasjon. I tillegg inneholder det også et element av foreldreveiledning for å hjelpe foreldrene med å ta barnas perspektiv og styrke samspillet med barna sine. Formålet med tiltaket som helhet er å forebygge utvikling av vansker for barna. I gruppene kombineres samtaler og erfaringsutveksling med fysisk aktivitet.

Møter andre i samme situasjon
I SMIL-gruppen møter barnet andre barn som har en tilsvarende livssituasjon som dem selv, i tillegg til to gruppeledere. Gjennom deltakelse i SMIL-gruppen er målet at barnet skal få et positivt syn på seg selv, tro på sine egne ferdigheter og føle evne til mestring. I samlingene får også barnet kunnskap om foreldrenes sykdom, slik at de kan blir tryggere i møte med denne. Dette skal lede til at barnet ikke føler skyld for de voksnes belastninger og gjøre det lettere å takle foreldrenes reaksjoner. De får også kunnskap og trening i forstå sine egne følelser, og de blir bevisst på hvordan de kan bruke sitt eget nettverk til å få sosial støtte utenfor familien.

- På denne måten åpner samlingene for positive mestringsopplevelser og økt bevissthet om egne ressurser. Felles aktivitet og lek skal i tillegg virke samlende på gruppa, og bidra til å styrke barnas gruppefølelse og trygghet. Gjennom lek og fellesaktivitet er det et også mål å fremme barnas sosiale kompetanse, forteller Karen Havnen.

 

Kilde: 
Svein Arild Vis og Karen J. Skaale Hansen
Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket SMIL – Styrket mestring i livet. Ungsinn 2017, 2:1


24. november 2017 12:53

Personer involvert

cp: 2017-12-12 18:16:01