Å skylde seg selv for mobbingen kan gi vansker

Noen barn som har vært utsatt for mobbing klarer seg bra, mens andre ikke klarer seg like bra. Barn som legger skyld på seg selv ser ut til å være mer sårbare.


Av Veronica Helle

Forskere ved RKBU Vest har sett på forskningslitteratur for å finne ut hva som har betydning for hvordan det går med barn som har opplevd mobbing.

- Forskningen gir en viss grad av støtte til at velkjente beskyttelsesfaktorer, for eksempel støtte fra foreldre, og risikofaktorer som for eksempel å legge skyld på seg selv, også gjelder for barn som har opplevd mobbing, forteller Kyrre Breivik, forsker ved RKBU Vest.

Å legge skyld på seg selv er en risiko for senere vansker etter mobbing. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Skylder på seg selv
Å gi seg selv skylden for det som har hendt, kan føre til emosjonelle vansker for barn som har opplevd mobbing. - Det er uklart om det forsterker eller virker som en generell risiko, som er like sterk om en blir mobbet eller ikke, sier Breivik.

Den viktige samtalen
- Det er viktig å ta barnet på alvor og snakke med det. Man bør snakke om hva som har skjedd, hvordan de forholder seg til situasjonen, hva de tenker, hvordan de forstår det som har hendt, og hvem som har ansvaret, både for å få kjennskap til situasjonen og for å unngå at barnet legger skylden på seg selv, sier Gro Janne Wergeland. Som overlege ved BUP Åsane, klinikk psykisk helsevern for barn og unge, Helse Bergen møter hun blant annet barn som har vansker etter at de har blitt utsatt for mobbing.  Wergeland er også forsker ved RKBU Vest.

Den eneste i klassen
Forskningslitteraturen viser også at dersom det er få i en klasse som blir mobbet, øker risikoen for negative konsekvenser etter mobbingen.

- Dersom man er den eneste i en klasse som blir mobbet, kan dette være ekstra tungt. En mulig forklaring kan være at det er lettere å gi seg selv skylden for mobbingen enn om en er en av mange som opplever dette, sier Breivik.

Sosial støtte
Støtte fra foreldrene kan virke beskyttende mot å utvikle emosjonelle vansker, atferdsproblemer og skolevansker hos barn som har opplevd mobbing eller aggresjon fra jevnaldrende. Tilsvarende støtter forskning at problematiske familieforhold kan være en risiko eller en forsterker for negative utfall for denne gruppen. I tillegg viser forskningen at sosial støtte fra lærere kan ha en positiv virkning på barns psykiske helse, selv om funnene var noe sprikende i denne forskningsgjennomgangen.

Opplevd sosial støtte fra venner kan også virke beskyttende mot emosjonelle plager. - Men dette er et komplekst forskningsområde.  For eksempel viser noen studier at atferdsproblemer hos venner kan være en risiko for å utvikle atferdsproblemer og svakere skolekarakterer om en opplever mobbing. I motsatt tilfelle tyder resultatene fra de samme studiene at venner med lite atferdsproblemer kan virke beskyttende, forteller Breivik.

Wergeland mener det er viktig at man som foresatt eller lærer følger med utviklingen av eventuelle psykiske vansker etter at mobbingen opphører. Noen ganger, avhengig av alvorlighet, er det behov for kontakt med spesialisthelsetjenesten og for individualterapeutiske tilnærminger.

- Behandlingen tilpasses symptomvanskene til den enkelte. Den kan ha elementer fra traumefokusert behandling, og det kan nyttes ulike tilnærminger fra Kognitiv atferdsterapi. Det kan arbeides med årsaksforklaringer av hendelsene, rekonstruering/reformulering av disse for å unngå at man grubler eller legger skylden på seg selv, og bearbeiding av de negative erfaringene slik at det ikke blir vedvarende vansker. Videre kan det arbeides med problemløsningsstrategier og mestringsstrategier, hjelp til selvhevdelse og selvhevdende kommunikasjon og sosial ferdighetstrening, samt arbeid for å fremme selvbildet. Støtte i og for familien er viktig, sier Wergeland.


6. november 2017 15:39