De fleste kommunene i rute for å innfri kompetansekravene til lege i vakt, men noen sliter

Innen 1. mai 2018 må kommunene innfri Akuttmedisinforskriftens kompetansekrav for leger i legevakt. Tre av fire leger ser ut til å innfri kravene innen fristen, men for noen kommuner er andelen mye lavere.


Av Rune Rolvsjord

Av 1197 leger som var på vakt i løpet av en utvalgt uke i 2017 kunne 66 % av legene ha selvstendig legevakt uten kvalifisert bakvakt. Illustrasjonsbilde: Arngeir Berge.

På oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomførte Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin ved Uni Research Helse i mars 2017 en spørreundersøkelse blant alle legevakter og legevaktsentraler. Formålet var å kartlegge kompetansen blant legevaktleger og de som håndterer legevaktsentralene med utgangspunkt i kravene i akuttmedisinforskriften.

Fra 1 mai 2018 må leger som har vakt alene enten være spesialist i allmennmedisin eller være godkjent allmennlege med 3 års veiledet tjeneste. Legen må ha gjennomført 40 legevakter, eller ha arbeidet ett år som allmennlege i kommunen. 

Resultatene fra undersøkelsen viser at av 1197 leger på vakt i løpet av en gitt uke i mars 2017 kunne bortimot syv av ti ha selvstendig legevakt uten bakvakt. Fire av ti var godkjent allmennlege, og bortimot tre av ti var spesialist i allmennmedisin.

To av ti leger på vakt hadde annen kompetanse, og vel en av ti var turnuslege. Seks av ti leger, som ikke oppfylte kompetansekravet, hadde bakvakt.

 I etterkant av undersøkelsen har Helse og omsorgsdepartementet kommet med forslag til endringer i forskriften, der «godkjent allmennlege blir byttet ut med: ‘’Legen har gjennomført 30 måneders klinisk tjeneste etter grunnutdanningen, eller har godkjenning som allmennlege..’’. Forslaget har akkurat vært ute på høring.

Kompetansen øker

Legevaktene er også spurt om hvor mange av legene de antar vil kunne arbeide selvstendig uten kvalifisert bakvakt når kompetansekravet trer i kraft 1. mai 2018.

Resultatene tyder på at mange legevakter vil være godt dekket i forhold til kompetansekravene. Det ble antatt at tre av fire leger som var tilknyttet legevaktene på undersøkelsestidspunktet vil innfri kompetansekravet dersom de er på jobb i mai 2018.

Ved noen legevakter gjaldt dette imidlertid en svært lav andel av legene. Tjuetre legevakter forventer at andelen av vaktkompetente leger vil være under 60 %.

-For legevakter med lav andel vaktkompetente leger vil det være en stor utfordring å oppfylle kompetansekravene for lege på vakt, og det vil kunne føre til høy vaktbelastning for de legene som er kompetente, skriver forskerne i sin kommentar til resultatene.

Legevaktsentralene

Også de som sitter og mottar henvendelser til legevaktsentralene har i den nye forskriften fått krav om kompetanse. Operatører av kommunale legevaktsentraler skal ha relevant helsefaglig utdanning på bachelornivå, nødvendig klinisk praksis og gjennomført tilleggsopplæring for arbeid som operatør.

Av totalt 1168 ulike operatører i vakt ved legevaktsentralene i løpet av den gitt uken hadde nesten alle relevant helsefaglig utdanning på bachelornivå. Ni av ti hadde minimum to års klinisk praksis før ansettelse i legevaktsentralen og åtte av ti hadde gjennomført tilleggsopplæring for operatør. Det var imidlertid bare 65 % av legevaktsentralene som oppga at de hadde prosedyrer for tilleggsopplæring av operatørene.

Undersøkelsen ble sendt per e-post til alle landets legevakter og legevaktsentraler ved leder. Det ble stilt spørsmål om kompetanse og vaktordninger hos legevaktleger og operatører i legevaktsentralene, med spesifikke spørsmål om personellet som hadde vakt en gitt uke.

Les hele rapporten: Kompetanse i legevakt og legevaktsentral- implementering av akuttmedisinforskriften (pdf).

 


1. februar 2018 09:12

cp: 2018-10-22 21:16:14