Positive endringer etter veiledning fra barnevernet

Foreldre opplever positive endringer for egen del og hos barnet etter råd og veiledning fra barneverntjenesten.


Av Veronica Helle

Råd og veiledning er det mest brukte hjelpetiltaket i barnevernet. Foreldre som mottar dette hjelpetiltaket opplever positive endringer for egen del og hos barnet, men forskerne fant også at veiledningssituasjonene og foreldrenes behov for råd og veiledning er svært forskjellige.

Det kom frem at det er behov for både konkrete råd og instruksjoner og en mer refleksjonsrettet veiledning i et hjelpetiltak som råd og veiledning i barnevernet. I flere av sakene var foreldrene opptatt av at veiledere i større grad ga konkrete råd og instruksjoner, mens saksbehandlere og veiledere var opptatt av at foreldrene skal reflektere og selv finne løsninger.

Veiledning i barnevernet bør være en balanse mellom konkrete råd og refleksjon ut fra foreldrenes behov og forutsetninger. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

 

Ekspertrollen kan virke fremmedgjørende
Forskerne mener denne holdningen trolig gjenspeiler den generelle trenden innen sosialt arbeid og pedagogisk virksomhet mot at den som veiledes selv skal oppdage løsninger.

- Dersom veilederne fremstår som eksperter på hva som er god og dårlig barneoppdragelse, kan dette virke fremmedgjørende med tanke på foreldrenes egne oppfatninger og erfaringer. Vi mener imidlertid at det er viktig at veileder nøye kartlegger foreldrenes behov og forutsetninger og velger en veiledningsstrategi som finner en fornuftig balanse mellom konkrete råd og en mer reflekterende tilnærming til veiledningen, sier Dag Skilbred, forsker ved RKBU Vest.

Behov for bredere veiledning
Veilederne fortalte at samspillet mellom foreldre og barn var det mest sentrale temaet i veiledningen. Saksbehandlere og veiledere var enige om at foreldrene ofte kunne ha behov for veiledning på mer enn samspill mellom foreldre og barn, dette kunne eksempelvis være mangel på daglige rutiner, økonomi, problemer på arbeidsmarkedet, konfliktfylte relasjoner og mangelfullt nettverk.

- Behovet for en mer bredspektret veiledning reiser viktige spørsmål med tanke på hva innholdet i råd og veiledning bør være. Dette gjelder særlig med tanke på de mange manualbaserte veiledningsmetoder som tas i bruk, og som nesten uten unntak fokuserer på samspillsveiledning, sier Karen Havnen, forsker ved RKBU Vest.

Saksbehandlerne var opptatt av at foreldrene fikk den hjelpen de hadde behov for også fra andre instanser. I flere av sakene gjaldt dette hjelp fra BUP, PPT, helsestasjon og tiltak på skolen.

- For å ivareta foreldrenes behov for råd og veiledning synes tverretatlig samarbeid å være av stor betydning. Flere instanser har både nødvendig kompetanse og kan bli oppfattet av foreldre som mindre stigmatiserende enn barneverntjenesten, sier Skilbred.

 

 

Kilde:
Dag Skilbred og Karen Havnen
Hvilke former for råd og veiledning trengs i barnevernet?
Norges Barnevern 04/2017


13. februar 2018 11:41

Personer involvert

cp: 2018-08-16 19:17:29