Nå kan du registrere plastsøppel med online-skjema

Det nye elektroniske skjemaet er tilgjengelig på miljolare.no. Skjemaet er åpent og beregnet på at man gjør gjentatte registreringer i samme område gjennom året, sier forsker Marte Haave i Uni Research.
 


Av Andreas R. Graven

Eksempel på plast funnet i forbindelse med rydding. (Foto: Marte Haave) 


Hun er arkitekten bak utviklingen av skjemaet. Det er sendt til ildsjeler fra Lofoten og Tromsø i nord, til skoler og frivillige organisasjoner i Bergen, Sotra/Øygarden, på Jæren og i Oslo. 

– Jeg er veldig fornøyd at vi er online med skjemaet. Dette er et skritt på veien i å samle verdifulle data fra frivillig innsats på en standardisert måte. Målet er at data som samles skal brukes i forskning, sier Haave.

Nå håper hun at det tikker inn data fra strandryddingene som gjøres i disse dager.

– For at ikke arbeidsmengden blir for stor, har vi lagt til rette for å registrere avfallet  i en liten rute på 2 x 10 meter. Av erfaring kan et så lite område også inneholde flere hundre biter avfall. Det kan fort bli for stor jobb for mange år registrere alt i en hel vik, sier Haave. 

Her finner du skjemaet for å registrere plastsøppel og annet avfall i skjærgården. Du finner også både veiledning og resultater så langt – og du kan se hvor andre har registrert marint avfall, og hvor mye.

Forsker Marte Haave, Uni Research. Her fotografert på Sotra i forbindelse med undersøkelser av hval for mulig plastinnhold i magen, i desember 2017. (Foto: Andreas R. Graven) 


Med gjentatt og systematisk registrering av innsamlet avfall er det mulig å finne ut hvor det marine avfallet kommer fra, og hvilke de største avfallskildene er.

– Denne første versjonen av skjemaet er en slags pilot, men den er kvalitetssikret i samarbeid med flere skoleklasser og grupper. Allerede nå kan den gi svar på hvor ofte vi må rydde på forskjellige lokasjoner, hvis det registreres på de samme stedene over et lengre tidsrom. Da kan vi også se mye nytt avfall som driver i land, i tillegg til variasjoner med årstidene, sier Haave.

I Bergen har skoleklasser ved Rothaugen skole kategorisert registrert søppel siden høsten 2017 da oppsamlingspunktet Slurpen, en såkalt Port Bin, ble plassert ut i Vågen.

Denne tømmes daglig av Bergen Havn, som tar vare på avfallet mellom ukentlige registreringer.

Les mer her om elevene fra Rohaugen skole sin innsats for å bekjempe plastforsøpling.

Nå håper Haave at mange vil bidra med ryddig og registreringsarbeid i Hordaland og resten av Norge i tiden som kommer.
 

Marte Haave i Uni Research. (Foto: Andreas R. Graven) 


Forskeren har lagt dataene fra Slurpen inn i de elektroniske registreringene.

Det er samlet, sortert, talt og registrert 12240 gjenstander  fra Slurpen - i alt over over 60 kilo avfall - på bare 22 undersøkelser.

– Av det marine avfallet som ble tatt opp av Slurpen var 42 prosent mykplast og skumplast, ofte i form av emballasje, plastposebiter og lignende.  Tau og taurester kom på en god nummer 2 med 22 prosent, deretter tobakksprodukter og tobakkspakker, som utgjorde 7,5 % av gjenstandene, sier Haave.

Både emballasjeplast og tobakksprodukter kalles for «privat forbruk» og  utgjør altså nesten halvparten av det som flyter i Vågen. Her er det altså tydelig hva som er kilden til avfallet.

Slurpen, en såkalt Port Bin, ble plassert ut i Vågen i 2017.


– Høsten var verst, med mye nedbør som vasket avfallet ut i sjøen. Den verste uken i desember målte vi 10,1 kilo opplyser Haave.

I utviklingen av skjemaet har Uni Research-forskerens perspektiv vært hvor mye plastsøppel som kommer inn per tidsenhet.

– Hold Norge Rent har en portal og et skjema fra før som nå er videreutviklet. Det var ikke nødvendig å finne opp kruttet på nytt, men vi trengte å modifisere det, uten at det ble fremmed for HNR. Det var ikke meningen å være en konkurrent, men vi hadde andre behov for å bruke dataene i forskning, sier Haave.

– Derfor er skjemaet delt slik at vi skal vite hvor lang periode det er siden sist rydding. Dermed kan vi si noe om gjennomsnittlig tilstrømming av plast. I en vik som sjelden ryddes kan det jo ha samlet seg opp over flere tiår, men vi trenger å vite hvor ofte man må komme tilbake og rydde.

– Noen områder er mer belastet enn andre og rydderne kan da få veiledning i hvor de bør gå. Også Bergen Omland Friluftsråd har derfor vært veldig positiv til dette prosjektet, og har satt oss i kontakt med mange ildsjeler, fortsetter hun.

Skolelaboratoriet for Realfag har vært med siden tidlig i prosessen og laget det elektroniske skjemaet på miljolare.no etter prosjektstart.  

Prosjektet startet i Uni Research sfordi Fjell kommune i Hordaland ønsket å kartlegge hvor mye plastsøppel som finnes i kommunen og hva det vil koste å rydde opp gjentatte ganger i tiden fremover.

– Plastsøppelet er til sjenanse for rekreasjon og turisme,  og etter plasthvalen har også oppdrettsnæringen i kystkommunene bidratt i oppryddingen og stilt båter og mannskap til rådighet. Det folkelige fokuset har nok vært avgjørende for både kommunens støtte og finansieringen fra forskningsrådet (RFFV), sier Haave.

–Vi søkte Regionalt Forskingsfond (RFF Vest) om et kartleggingsprosjekt, argumentet var at kommuner må kunne planlegge langsiktig. De trenger å planlegge innsatsen. Fjell kommune har jo hatt et prøveprosjekt med pant på plast, og FjellVAR henter og tar imot avfallet gratis.


Se video med en smakebit på hva forskerne vil gjøre i kartleggingsprosjektet:


Haave tror at det nye registreringsskjemaet vil legge til rette for at skoler og lag (uten forkunnskap fra forskning) kan bidra til bedre forståelse av problemstillingen - noe som vil bidra til målrettede tiltak for å stanse problemet med plast i havet.

Forskeren håper dessuten at mange vil bidra til å spre informasjon om at registreringsskjemaet finnes, slik at det kan tas i bruk av mange allerede nå i vår.

– Jeg lover også å gjøre mitt for at alle data vi får inn skal være tilgjengelige for alle som vil forske eller se nærmere på dette, sier hun.

Skjema kan tilpasses både visuelt og funksjonelt slik at det blir mest mulig strømlinjeformet etter hvert.

– Det er mange andre enn bare meg som er med i denne prosessen Jeg håper og tror vi kan teste dette ut sammen og gjøre en versjon 2.0 enda bedre. Jeg forventer for eksempel at det er lokale variasjoner i type avfall, slik at ikke «topp 15» på side 1 vil være like gyldig i alle deler av landet. Dette er så langt en Vestlandsmodell, men mye sier meg at den er gyldig for store deler av landet, sier Haave.


13. april 2018 08:28

Personer involvert

cp: 2018-04-19 13:16:16