Her forteller fiskebiolog om gassovermetningen i Ekso    

Ved Myster kraftverk oppdaget en av fagfolkene i Uni Research at vannet i lakseelven Ekso var blakket og «bruste».

Uni Research Miljø jobber nå sammen med BKK om å kartlegge skadeomfanget i elven Ekso, overvåke vassdraget og utvikle tiltak for å unngå miljøskader av gassovermetning i fremtiden. (Foto: Eirik Straume Normann) 


– Vi fant døde og levende fisk med gassblæresyke - noe som er en typisk sykdom som oppstår i fisk som oppholder seg i sterkt gassovermettet vann, sier forsker og lakseelv-ekspert Ulrich Pulg i Uni Research Miljø.

Utfra blakkingens omfang, som strakk seg fra kraftverket, gjennom elven og ned til fjorden (ca. 1 km), regner forskerne i Uni Research med at det var relativt høy gassovermetning. 45 døde ungfisk ble samlet inn etter hendelsen.

– Kraftselskapet BKK ble varslet omgående. De hadde allerede registrert en tett inntaksrist. Risten ble rensket og kraftverket reduserte driften. Dette var tilstrekkelig å redusere gassmetning til normale verdier, fortsetter Pulg.

Ved gassovermetning dannes gassbobler i fisken som etter hvert skader vevet og tilstopper blodårer.

Det var Pulgs kollega, Eirik Straume Normann, som lørdag 12. mai oppdaget at lakseelven Ekso i Hordaland hadde endret karakter. 

– Det suste som fra en brusflaske som blir åpnet. Elven var hvit av luftbobler, helt ned til sjøen, beskrev Normann overfor NRK Hordaland.

Eirik Straume Normann i Uni Research.


Forskerne har ved tidligere observasjoner i andre vassdrag aldri målt under 141 prosent gassmetning når vannet har vært blakket. Ofte har målingene ligget ved rundt 160-170 prosnet.

– Verdier over 110-120 prosent kan være akutt farlige for fisk og bunndyr avhengig av vanndyp og eksponeringstid. Funn av døde fisk med gassblæresyke samt observasjon av fuglepredasjon og skadete fisk bekrefter mistanke om høy gassovermetning, sier Ulrich Pulg videre.

Pulg forteller at det er usikkert hvor stor eksponeringen var, men både blakkingen og døde fisk med gassblæresyke tyder på at dette dreier seg om en alvorlig hendelse med stort skadepotensial for fisk og bunndyr fra Myster kraftverk og ned til elvemunningen.

Det ble samlet inn 45 døde ungfisk, og det kan derfor være håp om at skaden for bestanden var liten. Men siden bare en brøkdel av elven kunne sjekkes - og det var flom med svært vanskelige forhold for å ta tak i fisk -  har sannsynligvis flere fisk omkommet enn de som ble innsamlet.

Også predasjon og rask utspyling ved flom gjør det vanskelig å finne fisk i etterkant av denne hendelsen. Elvearealet fra kraftverket til fjorden er cirka en tredel av dagens lakseførende strekning, som er utvidet med en fisketrapp. To tredeler av anadrom elveareal er med dette ikke direkte påvirket av gassovermetningshendelsen.

Smolt som var på vei ut av elven og oppholdt seg i elven nedenfor kraftverket, ble imidlertid rammet i ukjent grad, også smolt som stammet fra øvre deler.  

Observasjon av levende fisk nedenfor kraftverket tyder på at en del har overlevd og det forventes at overlevelsen er størst i nedre deler av elven og dype partier, hvor gassmetningen forventes å være lavest eller kunne kompenseres for i tilstrekkelig vanndyp. Skadete fisk kan helbredes igjen når overmetningen forsvinner, men de kan også dø av sekundærinfeksjoner (bl. a. sopp), predasjon og andre årsaker.

–Det er mulig at slike overmetningshendelser som den vi observerte i dag kan ha skjedd før i tiden også, uten at dette har blitt oppdaget, sier Pulg.  

Uni Research Miljø jobber nå sammen med BKK om å kartlegge skadeomfanget, overvåke vassdraget og utvikle tiltak for å unngå miljøskader av gassovermetning i fremtiden.


Generelt

Uni Research Miljø har jobbet med gassovermetning i flere år og kommer med en ny kunnskapsoppsummering samt anbefalinger for å håndtere problemstillingen for Miljødirektoratet i juni. Et sammendrag av dette arbeidet ble presentert på Fiskesymposium i Lillehammer i april. Selv om gassblæresyke er kjent siden senest 1905 og det var klare anbefalinger i Norge om å øke overvåking av kraftverk og innføre avbøtende tiltak allerede i 80-tallet, er gassovermetning fortsatt lite overvåket og håndtert - med noen unntak.


Mer om tematikken i våre rapporter og publikasjoner:

Gassovermetning i Modalselva og Matreelva, samt innføring i temaet (s. 123) 

Gassmetning og effektkjøring (Saturopeaking)    

Gassovermetning i Otra

Gassovermetning og bunndyr

Gassovermetning i Vetlefjordelva

Gassovermetning i Vosso

Gassovermetning ved småkraftverk


14. mai 2018 15:25

cp: 2018-05-20 12:17:15