Forskere undersøker hva terrorfrykt gjør med deg – og med samfunnet

Fører trusselen om terror til et styggere, mer hatsk politisk ordskifte og svekket tillit til myndighetene?


Av Andreas R. Graven

Forsker Sveinung Arnesen (t.v) og forskningsleder Dag Arne Christensen, Uni Research Rokkansenteret. (Foto: Andreas R. Graven) 


Høy grad av tillit og konsensus har preget de nordiske demokratiene i årtier. Spørsmålet er om disse grunnpilarene for stabilitet, ro og forutsigbarhet i samfunnet kan rokkes ved.

– Vi er interessere i konsekvensene av at folk blir redde og sinte. For å oppsummere kjernen i vårt nye forskningsprosjekt enkelt: vi vil avdekke hvordan terror påvirker folk, og hvordan terror påvirker politikken, sier forskningsleder Dag Arne Christensen ved Uni Research Rokkansenteret.

 Christensen leder prosjektet The Challenge from Terrorism in the Nordic Countries: An analysis of citizens’ reactions, policy responses and legitimacy.

Dette er et 3-årig prosjekt som har fått 9,8 millioner kroner fra Nordisk program om samfunnssikkerhet, som NordForsk administrerer. Forskningsprogrammet er tverrfaglig, og skal generere ny kunnskap om hva som sikrer et trygt liv for innbyggerne i Norden.

– Demokratiet som styringsform presses av terrorhandlinger, og av en stadig overhengende terrorfare. Det oppstår et dilemma mellom å ivareta sikkerheten for befolkningen og samtidig unngå at folks frihet og privatliv innskrenkes unødig. Det er behov for mer kunnskap om hvordan demokratiske stater skal håndtere dette dilemmaet, sier Christensen.

Hvordan påvirkes vi egentlig av terrorhandlinger? Hva er de politiske konsekvensene? Dette er noen av spørsmålene forskningsleder Dag Arne Christensen, kollega Sveinung Arnesen og de øvrige partnerne i prosjektet håper å komme til bunns i.  

Prosjektet Uni Research Rokkansenteret leder er unikt, fordi det blant annet omfatter et samarbeid om data fra medborgerpanelene i både Norge, Sverige og på Island. Universitetet i Reykjavik og Gøteborgs Universitet er partnere i prosjektet, i tillegg til Universitetet i Bergen.

Det er første gang medborgerpanelene i de nordiske landene benyttes i et forskningsprosjekt på en slik omfattende måte over tid, forteller Sveinung Arnesen. Dette sikrer forskerne en høy metodisk kvalitet og dermed resultater til å stole på:  

– Gjennom medborgerpanelene vil vi få gode data på folks holdninger til virkemidler i antiterror-politikken, som for eksempel overvåkningsmetoder. Vi kan følge de samme personene over tid, og se om holdninger og meninger endrer seg, sier Arnesen.

Forskerne skal også gjennomføre survey-eksperimenter med både tekster og videosnutter, for å se folks reaksjoner og hva de oppfatter at er terror.

– Vi skal granske hvordan de nordiske landene har respondert på terror, på innvandring, og se på folks tilfredshet med demokratiet, sier Christensen

Et annet viktig spørsmål å belyse, er om terrortrusselen vil føre til en mer polariserende politisk debatt - med uante konsekvenser på sikt.
 

Forsker Sveinung Arnesen (t.v) og forskningsleder Dag Arne Christensen, Uni Research Rokkansenteret. (Foto: Andreas R. Graven) 


– Det er ikke usannsynlig med mer polarisering i politikken. Ta Listhaug-saken som eksempel. Den handlet egentlig om hvem som skulle ha myndighet til å frata norske borgere statsborgerskapet, for å forhindre terror.  Måten hun la det fram på med sitt Facebook-innlegg der hun angrep Arbeiderpartiet, er uvanlig i norsk politikk. Dette er en form for polarisering av diskusjonen vi ikke har sett noe særlig til før, sier Christensen.

–Hvorfor er det viktig å vite hva folk oppfatter som terror? 

–Når en hendelse defineres som terror blir virkemidlene ofte sterkere i et forsøk på å hindre fremtidige tilsvarende anslag. Definisjonen har noe å si for hvordan man forholder seg til problemet. Og frykt for terrorangrep gjør at politikerne kan bli mer tilbøyelige til å tillate mer overvåkning og mer inngripen i privatsfæren. Det er viktig å finne ut hva folk mener om tiltakene som innføres mot terror, og om det er et samsvar, en legitimitet i forholdet mellom risiko og sikkerhet, sier Sveinung Arnesen.

Etter terrorangrepene mot tvillingtårnene i New York 11. september 2001 gikk USA mye lenger enn tidligere i hva man tillot av overvåkning av borgerne.

– Man fikk Patriotic ACT bare 45 dager etter, det lå ikke veldig tunge demokratiske prosesser bak en utvidet mulighet for å overvåke telefoner, epost og banktransaksjoner, legger Arnesen til.  

Det innføres antiterror-lovgivning her i Norge også, noen ganger uten så mye offentlig diskusjon.

– For eksempel er dataavlesning innført, en form for direkte avlytting av telefoner, PC-er og nettbrett, sier Christensen. 

I 2017 sikret regjerningen, med KrFs stemmer, flertall for å gi politiet adgang til blant annet dataavlesning, samt utvidet adgang til hemmelig ransaking, romavlytting og skjult kameraovervåking.

På regjeringen.no står det at «regjeringens forslag medfører ikke masseovervåking og ukontrollerte inngrep i folks privatliv. De foreslåtte metodene skal ikke rettes mot folk flest. Ubegrunnede inngrep i den enkeltes rettigheter og private sfære må unngås. Metodene skal spisses mot personer det er grunn til å mistenke for alvorlige lovbrudd.»


16. mai 2018 09:08

cp: 2018-05-20 11:18:22