Nesten halvparten av alle dødsfall i Norge skjer på sykehjem

Sykehjemslegen blir derfor for mange en viktig person ved livets slutt. Forsker Anette Fosse mener legene må bli bedre forberedt. 


Av Rune Rolvsjord

Illustrasjonsbilde: maxpixel.freegreatpicture.com

Noen av de norske legeutdanningene har så vidt begynt å se på sykehjemmet som en utplasseringsarena for studentene, men alders- og sykehjemsmedisin har veldig lav status blant legene.

–Det er snakk om både et holdningsproblem og et strukturelt problem, sier Anette Fosse. Hun er forsker ved Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni Research Helse, men har også over 20 års erfaring som fastlege og sykehjemslege.

Fosse mener alders- og sykehjemsmedisin må løftes opp og komme inn i studieplanene som et eget fagområde med en egen læreplan.

–Legeutdanningen bør legge større vekt på refleksjon rundt døden, og sette leger i stand til å tåle eksistensielle og faglige dilemma i livets sluttfase. Dette kan bidra til at fremtidens leger får en utvidet innsikt i legerollen og møtet med døden, uavhengig av hvilken spesialitet legene senere måtte velge.

Fosse har nå gjort ferdig en doktoravhandling om hvordan legen kan bidra til bedre behandling og omsorg ved livets slutt.

Se også: Disputas: Anette Fosse, torsdag 14. juni.

–Vi ble aldri forberedt på dette arbeidet gjennom legestudiet, sier Fosse. –Jeg har måtte lære meg det underveis og har først funnet ut av det over tid.

Legen er ikke så mye direkte involvert i den daglige omsorgen og pleien for pasienten. Den er det først og fremst pleiepersonalet og de pårørende som står for.

–Men pleiepersonalet og de pårørende kan ikke stå i det uten at de har en faglig trygg lege å støtte seg til, en lege som fortløpende kan vurdere sykdomsbildet og medisineringen, forklarer Fosse.

Fosse har også gått gjennom tidligere forskning på området. Gjennomgangen viser at pasienter og pårørende har klare forventninger til at sykehjemslegen både er tilgjengelig, gjenkjenner sykdomsforløp og forutser behov for informasjon og lindring.

Samtidig er legearbeidet på sykehjem annerledes enn annet legearbeid. Sykdomsbildet er sammensatt, pasienten har ofte flere diagnoser. –Målet er ikke alltid at pasienten skal bli frisk, men at pasienten skal få gode dager, sier Fosse.

Fosse ønsker at fremtidens leger skal være bedre forberedt på disse oppgavene enn det hun selv var. For mange fastleger inngår sykehjemsarbeidet som en del av avtalen de har med kommunen. I Nederland er det egen spesialitet i alders- og sykehjemsmedisin, og sykehjemslegene heltidsansatt. Fosse har derfor intervjuet norske og nederlandske sykehjemsleger om hvordan legen kan bidra til at sykehjemspasienten får en god og verdig behandling og omsorg.

Legene bekrefter at det er en vanskelig oppgave. Lav pleiebemanning, lite legetid og mangelfull kompetanse blant legene blir trukket fram som hindre for å få til god behandling og omsorg både i Norge og Nederland.

Legene ble blant annet spurt om hva som kan gjøres annerledes. De foreslo å involvere pårørende mer, ha rutiner for forhåndssamtaler og en mer målrettet utdanning om livets slutt.

–Forhåndssamtaler bør absolutt bli en del av sykehjemslegens verktøykasse, mener Fosse.

–Samtidig må en ta høyde for at ikke alle pasienter ønsker å ha slike samtaler. En prosedyrestyrt og sjekklistepreget bruk av forhåndssamtaler kan bidra til at enkelte pasienters verdighet blir krenket. Samtaler der formålet er å begrense behandlingen kan for eksempel føre til utilsiktet underbehandling av sykehjemspasienter.
 


8. juni 2018 13:12

Personer involvert

cp: 2018-09-19 20:18:03