Brev til innvandrere ga effekt ved forrige stortingsvalg

Ved stortingsvalget 2017 ble det gjort forsøk på å påvirke hjemmesittere ved hjelp av SMS, brev og telefonsamtaler.

Dette hadde kun en viss effekt, viser den ferske rapporten «Voter Mobilisation in a High-Turnout Context», av Johannes Berg, Dag Arne Christensen og Richard Matland

Tallene på de som velger å holde seg hjemme, framfor å avlegge sin stemme, er høyest blant unge, velgere med innvandrerbakgrunn og de uten høyere utdanning.

Finnes det måter å nå hjemmesitterne på?

Én løsning for å mobilisere hjemmesitterne er å gi dem en liten påminnelse om å stemme.

I 2015 utførte forskerne Johannes Berg, Dag Arne Christensen og Richard Matland et eksperiment med utsending av påminnelser til velgere i de typiske hjemmesittergruppene via SMS og brev. Dette økte valgdeltakelsen i alle disse gruppene – og økningen var størst i gruppen med nylig ankomne innvandrere, med 5,8 prosentpoeng. Lenke til prosjektomtale.

Under stortingsvalget i 2017 utførte de et tilsvarende tiltak, og i tillegg ble det gjennomført personlige telefonsamtaler til unge velgere.

I tillegg ble det, som ved forrige lokalvalg i 2015, sendt ut brev til velgere med innvandrerbakgrunn – med praktisk informasjon, oppfordring til å sette ny stemmerekord, og å bidra til å snu trenden med lav valgdeltakelse blant velgere med innvandrerbakgrunn. Et kontrollbrev med kun praktisk informasjon om stemmegivning ble også sendt ut.

Forskerne oppdaget at effekten av disse tiltakene ble annerledes. Blant annet fant de at SMS og telefon-tiltak ikke ga effekt, mens brev med oppfordring om å stemme fikk velgere med innvandrerbakgrunn til å delta.

Brevene som ble sendt til nye statsborgere, bidro til å øke valgdeltakelsen med 2,2 prosentpoeng. Blant velgere med innvandrerbakgrunn gikk deltakelsen opp 1,2 prosentpoeng.

Les mer på Institutt for samfunnsforsknings hjemmeside.

Les hele rapporten her.


21. juni 2018 06:00

Personer involvert

cp: 2018-09-19 10:16:55