Alkohol og helseproblemer - hva gjør fastlegene?

Prosjekt Avdeling: Uni Research Helse (gruppe: Allmennmedisinsk forskningsenhet) periode: 29.06.09 - 14.06.16

Prosjektresultater

Avhandlingens konklusjoner

  • Allmennleger bruker sjelden validerte verktøyfor å fange opp risikoflt eller skadelig alkoholforbruk, men de spør likevel om alkohol ved mange helseproblemer hvor det kan tenkes å være relevant, og de bruker enkle screeningspørsmål i en del rutinepregete situasjoner. Dette har vi kalt pragmatisk case-finding.
  • Allmennleger opplever det å fokusere på relevans, klinisk eller i den aktuelle ituasjonen, som meningsfylt.
  • Tidspresset i alllmennpraksis kan gjøre det vanskelig å snakke om alkohol, men de lange forløpene gjør det mulig å addressere alkohol flere ganger over tid. Iblant planlegger de også for å ha bedre tid ved neste konsultasjon.
  • Flere legesentre har etablert tiltak for felles læring og fagutvikling. Slike tiltak gjør det lettere å innføre nye strategier, som pragmatisk case-finding.
  • Analyse av data i elektronisk pasientjournal viser at gjentatte nye sykemeldinger og gjentatte resepter for vanedannende medikamenter gir en litt økt risiko for å utvikle en alkoholbrukslidelse.

Betydning for praksis

  • Allmennleger bør snakke oftere om alkohol med sine pasienter. Det bør gjøres når det kan være relevant for pasientens helseproblem eller behandling, eller for den konkrete situasjonen.
  • Allmennleger bør fokusere mer på sårbarhet og mulig samspill mellom alkohol og ulke helseproblemer, og fokusere mindre på tegn på misbruk eller avhengighet. Det er stor variasjon i sårbarhet for alkohol og risiko for samspill mellom alkohol og helseproblemer, både mellom mennesker ogmellom ulike livsfaser for den enkelte.
  • Pragmatisk case-finding er sannsynligvis en bedre egnet strategi i allmennpraksis enn regelmessig kartlegging av alkoholvaner. Fokuset på relevans gir et godt utgangspunkt både for forbedringsarbeid overfor legene og for informasjon til pasienter.

Practice implications

  • GPs should address alcohol more frequently.

  • GPs should focus more on vulnerability factors and the potential interaction between alcohol and diverse health problems, and focus less on abuse and addiction. Vulnerability for alcohol vary greatly between individuals, and also varies over time in each individual with age, health status and life situation.

  • Pragmatic case-finding is probably a more suitable strategy in general practice than general screening of alcohol habits.

 

Om prosjektet

Torgeir Gilje Lid disputerte 14.06.16 ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Adressing alcohol in general practice". Veiledere var Kirsti Malterud, Eivind Meland (UiB) Geir Egil Eide (UiB/Helse Vest), Sverre Nesvåg (KORFOR, Helse Vest). Avhandlingen leses her

Høyt alkoholforbruk er en viktig årsak til økt sykelighet og dødelighet. I Norge har alkoholforbruket økt betydelig, og helsemyndighetene anbefaler regelmessig screening for risikofylt eller skadelig alkoholforbruk. Men forskningen har vist at slik screening sjelden gjøres, og effekten er usikker. Målet med avhandlingen var å bidra til en økt erkjennelse og forståelse blant allmennleger for alkoholens betydning for mange kliniske problemstillinger, og å bidra til utvikling av bedre strategier for å snakke om alkohol.

Den første studien var en fokusgruppestudie hvor vi utforsket allmennlegers erfaringer med å ta initiativ til å snakke om alkohol. Vi analyserte intervjudata fra 13 allmennleger og fant at måten de spurte på var tilpasset egen stil, den aktuelle pasienten og den konkrete situasjonen. De spurte oftest om alkohol når det kunne være klinisk relevant, for eksempel ved bestemte symptomer eller helseproblemer eller på bakgrunn av bekymring fra et familiemedlem. I andre situasjoner spurte de av rutine, for eksempel ved helseattester, svangerskap eller nye pasienter. Legenes strategier, tilpasset både pasienten og situasjonen, er en kombinasjon av case-finding og målrettet screening. Vi har kalt dette pragmatisk case- finding.

I den andre studien utforsket vi faktorer som kunne fremme eller hemme innføring av pragmatisk case-finding som metode. Denne fokusgruppestudien ble gjennomført som del av et kurs med fire samlinger på legesentrene. 19 leger deltok i fokusgruppeintervjuene. Analysene viste at tid var en sentral faktor, både som en mulighet og en utfordring. Selv om det var tidspress, kunne legene også planlegge for lengre eller hyppigere konsultasjoner når det var nødvendig. Å ta opp alkohol som tema var også enklere når legene fokuserte på betydningen for pasientens helseproblem. Studien indikerer også at yngre leger la mer vekt på gjensidige forpliktelser og hadde flere kollektive strategier for læring og fagutvikling. Slike kollektive strategier kan være et godt utgangspunkt for å tilegne seg ny kunnskap.

Målet med den tredje studien var å utforske om historiske data i elektronisk pasientjournal kunne brukes for å bli tidligere oppmerksom på alkoholrelaterte helseproblemer. Ni legesentre med 36 leger ble rekruttert, og data fra 20.764 pasienter angående vanedannende medikamenter (b-preparater), nye sykemeldinger, forhøyede blodprøver (GGT og MCV) og potensielt alkoholrelaterte diagnoser ble samlet inn og analysert. Observasjonstiden var fire til 21 år. Vi fant en signifikant økt risiko for alkoholbrukslidelse for alle variable, sterkest for forhøyede blodprøver. Men sammenhengen mellom alkohol og nye sykemeldinger og vanedannende medikamenter er et viktigere funn, siden dette opptrer mye hyppigere og er lett å overse. Funnene under bygger at alkohol kan være relevant for mange hyppige helseproblemer i allmennpraksis.

Allmennleger bør snakke oftere om alkohol med sine pasienter. Det bør gjøres når det kan være relevant for pasientens helseproblem eller behandling, eller for den konkrete situasjonen. Tiltak for å stimulere legene til å spørre oftere om alkohol bør fokusere på å øke kunnskapen om mulige sammenhenger mellom alkohol og ulike helseproblemer.

Forsker: Torgeir Gilje Lid    

Veiledere: Eivind Meland (UiB), Kirsti Malterud, Geir Egil Eide (UiB/Helse Vest), Sverre Nesvåg (KORFOR, Helse Vest).

Hør KVALLM lydpodcast med Torgeir Gilje Lid fra den 7. mars 2018:

https://soundcloud.com/kvallm/37-alkohol-vaner-og-endringer

 

Oppdatert: 12.10.18

Publikasjoner

Artikler

Alle artikler

Kapitler

  • Torgeir Gilje Lid Oppdagelse og behandling av alkoholproblemer i allmennpraksis. BestPractice Psykiatri/Nevrologi/Geriatri. Nr. 8 2013.
  • Torgeir Gilje Lid Pasienter med rus og avhengighetsproblemer. Allmennmedisin 2013.
Alle bokkapitler

Alle beslektede prosjekter

Alle beslektede prosjekter

Personer

Forskningstema

cp: 2019-09-22 13:15:53